Månedlige arkiver: april 2012

Uutholdelig.

Publisert av
Svar

TV igjen. Og jeg må bare blåse litt. Hold bare igjen forventningene om noe dypt og vakkert 😛

Sport denne gangen.

Jeg er fri for ord for å beskrive hvor kjedelig det er.

Helt uutholdelig! Hvert sekund! Det klør i hele kroppen, på nippet til «freeze».

Og for en sløsing med ressurser!

Flotte(?) menn og kvinner med gode kropper vier av sine beste år, og noen ganger hele sin helse, til dette.

Hva er det, egentlig? Sirkus? Hanekamp?

Hva annet kunne de gjort? Tja… skal vi se…

Dyrket/fisket mat til verdens fattige eller rike «søppelunger», montere myggnettinger i Afrika, engasjere seg i gatas ungdommer, bygd hus eller veier, forsket i Isbjørnland eller nakenrotteland, eller noe annet fruktbart.

Bare ikke gå inn som frivillige slaver for sofagrisene og pengesugene!

Nei, gi dem hver sin ball, og la det bli fred. 🙂 🙂 🙂

Annonser

Pappa

Publisert av
1

TV.

«Litt av ett liv».

Bjarne Brøndbo er hedersgjest, og familien er «på teppet». Temaet er å vokse opp med Bjarne, en mann som ble stjerne og mye borte.

En av ungene sang en sang om å ønske at pappaen var der, gjennom hverdager og milepæler. Bjarne gråter, og jeg kjenner at det griper.

For jeg har også savnet pappaen min.

Han var vel alltid den som rørte hjertet mitt.

Den jeg ønsket å glede, gjøre stolt, og rett og slett være sammen med. Jeg var ei pappajente, rett og slett.

Men han måtte alltid jobbe. På farfar sin fraktbåt, i mekanisk verksted, på huset vi bygde, og i gruvebedriften han var med på fra starten av.

Jeg husker arbeidsklær, og lukter av arbeid.

Mamma var sterk og fikset det meste, men jeg tror at jeg husker at hun også savnet ham. Jeg husker at stemmen skalv når hun snakket om at han skulle «komme på besøk» til helgen.

Mitt pappasavn er blant de sikreste av mine «gråt-triggere» den dag i dag.

Fedre vet ikke hvor mye de betyr for sine barn.

Ikke bare er de viktige i hverdagen, men tilstedeværelsen i barndommen er viktig i hele resten av barnets liv. Ikke bare den fysiske, men også den mellommenneskelige tilstedeværelsen.

En far er en gutts store helt og forbilde, og ei jentes første, store kjærlighet, som setter standarden for hennes senere opplevelser av seg selv og kjærligheten.

Og det er ikke småtteri!

Pappa, jeg er glad i deg.

 

Annonser

Ny måte :)

Publisert av
Svar

Er fri for ideer, og uten brann.

Men vi er lovet at Han ikke skal slukke den rykende tande, og heller ikke knuse det knekkede rør. 😛 (ok, det var et litt søkt ordspill, men…)

Jeg har vært det nå en stund, men skrevet likevel. Målet har vært litt hver dag.

Nå har jeg bestemt meg for å slutte med det. Å skrive uten inspirasjon.

Prøver det en periode. Så får vi se 😉

Varsler dere når jeg har funnet noe bra 🙂

Annonser

Velge igjen

Publisert av
2

Hva skulle jeg blitt hvis jeg kunne velge igjen?

Spør Jenny http://jenny.forfatterloggen.no/2012/04/21/om-du-fikk-velge-om-igjen/.

Og det så morsomt ut, så her kommer mitt omvalg 😉

Jeg kunne godt blitt kunstner. Vært mester over farger og uttrykk. Sovet når jeg ble trøtt, og arbeidet når arbeidslysten kom. Folk trengte ikke å like meg for at jeg skulle klare meg.

Eller syerske. Jeg skulle sitte med blonder og tyll til helt oppunder armene, og sy de vakreste brudekjolekreasjonene til blussende ungjenter og voksne kjærlighetsgudinner.

Eller bonde. Gummistøvler og jord. Varme kropper og haugevis med mat. Sol, regn og fysisk aktivitet. Trenger man å si mere?

Skomaker dukker også opp. Det er mykt og hardt. Ingen fot er lik en annen, så det samme må skje med skoene. Ingen kan heller forvente at en skomaker skal være happy hele tiden 😉

Båt hadde også vært fint å være. Å være så i kontakt med sjø og himmel. Reise til eksotiske steder. Bli venn med menneskene.

Og så har du den berømmelige kua, da. Som får det hun trenger. Står der og tygger drøv. Noen av dere vil nok tenke litt videre her, men det kan dere bare glemme 😉 Kulivet hadde vært et fint liv 😀

Hvem skulle dere vært? Og hvorfor?

 

Kontroll, frykt og kjærlighet

Publisert av
Svar

Jeg fant en gammel kladd, med et tema som stadig vender tilbake til meg.

Jeg er nok ikke ferdig med det ennå, og regner med at jeg kommer tilbake til det, men dette er hva jeg skrev i vinter… :

Jeg møter sterke menneskeskjebner for tiden, og der jeg ingenting kan gjøre, kan jeg bare be. Så da gjør jeg det. Og med bønnen kommer noe jeg tror er innsikt. Får lyst til å dele. Bare som strøtanker.

Et tema som nå står så sterkt foran meg er kontrollbehov. Sterke mennesker som styrer med sin egen frykt som pisk.

Frykt for fremtiden, for å miste det man har, bli forlatt, bli underkjent eller rett og slett ikke bli elsket.

Eller du kan kalle det mangel på tro. Tro på at Gud sørger for oss, berger oss av nød, er med oss, eller rett og slett elsker oss.

Og da begynner vi å nærme oss noe her… Mesterens spesialitet, eller det tør jeg vel ikke si helt sikkert, Jesus er større enn mine definisjoner, men noe slikt. Paulus brukte tre ord. De er velbrukte. De er så velbrukte at uten nytt liv underveis kunne de faktisk vært helt utslitt. Men nytt liv har de tydeligvis fått mange ganger, for sterke er de fortsatt.

Tro, håp og kjærlighet.

Det er de ordene, eller fenomenene, vil nå jeg si, som kan gjøre frykten til skamme, og hjelpe mennesker til å leve modig, klokt og sant.

Kjenner at det er mye her jeg ikke får sagt. Jeg får bare stole på disse ordene, og at de får liv 🙂

På riktig sted

Publisert av
Svar

Likte dette 🙂

http://www.meditationsguiden.com/inspiration/lycka/2012/hur-anvander-du-din-energi

Riktig person på riktig sted.

Det høres ut som selvfølgeligheter, men jeg tror vi alle må tenke over det iblandt, og faktisk ta ansvar for om vi står på riktig sted, eller visner.

Kommer på at det er bibelsk, til og med.

Det tre som ikke bærer frukt, osv… (Du teologen min <3 hvor finner vi det?)

Brann

Publisert av
2

Nå, om våren, får jeg gjerne, som tidligere sagt, mye energi.

Men ikke til hva som helst 😛

Jeg pusser opp, fikser hage, går turer, får orden på hus og unger, eller hva annet jeg brenner for i øyeblikket.

Og jeg brenner, ja. Sover nesten ikke om natten, og er ganske intens.

Og jeg konsentrerer meg bare om den tingen. Alt annet faller på gubben 😛

Han brenner forresten aldri så sterkt som det jeg gjør. Han er mere jevn. Og godt er det 🙂

Det blir så intenst at jeg begynner å holde igjen. For å avlaste gubben, aller mest. Og for å ikke begynne med prosjekter jeg ikke klarer å gjennomføre.

Men noen ganger må man jo gjennomføre prosjekter, ikke sant?

Tenk om jeg IKKE hadde brukt krefter på å holde igjen, hadde jeg da fått gjort ennå mere?

Jeg tror det. Og det ville jo hele familien nytt godt av, ikke sant?

 

Vårfornemmelser

Publisert av
2

Våren er kommet.

Om enn fryyyyyktelllig sent her hos oss.

Men nå er det fint 🙂

Det er fritt for snø på verandaen, og i går så jeg vårens første hestehov. Nesten utsprunget 😉

Jeg får energi, kanskje litt vel mye?

Og ungene gjenoppfrisker vennskap som siden sist vår har måttet tåle slitasje. Herlig 🙂 Hvem husker ikke følelsen av at noen du ikke ventet plutselig dukker opp på sykkel, med et smil?

Alt er så mye enklere nå.

Lite klær, bare veier, og tilgjengelig bil.

Men så, når snøen tiner begynner man å oppdage alt som skulle vært gjort. Med hus og hage.

Noe har man lyst til, andre ting er nødvendige. Innimellom er det nødvendig å gjøre det man har lyst til, også 😉

Og så sosial man blir! Det er ikke bare ungene som lar gammelt rask bli til nytt liv, når det gjelder hverandre 😛

Noen flere enn meg som føler at alt dette herlige kan bli litt stressende?

Elsker, elsker ikke…

Publisert av
Svar

Går litt i arkivet, og snakker om følelser og vilje.

Om hjertet som gjør som det vil, uten at vi alltid kan styre det.

Noen ganger kan vi ønske at vi elsket noen. Bestemme oss for det, uten at kjærligheten blir gitt oss.

Folk blir foreldre, uten å klare å elske barna sine. De lever i månedsvis, kanskje årevis i skam over å ikke elske sine barn høyt nok.

På andre siden kan man bli glad i folk man ikke engang liker. Bestemme seg for å kutte ut folk, men hjertet har sin egen vilje.

Eller er det Gud som bestemmer det? Som gir kjærligheten?

For Ham er ingen uverdig kjærlighet.

Men hva når vi ikke får den kjærligheten vi ønsker å elske med?

Det er ikke noe selvfølge, og det er ihvertfall ikke noen prestasjon…

 

Rettssak

Publisert av
Svar

Hørte på radioen imens jeg laget middag.

Terroriststoff,

og tok meg selv i å bli overrasket!

Det var forklaringen på hvorfor noen fikk slippe unna. «han så høyreekstrem ut!», var utsagnet. Gutten hadde tatt bort håret sitt, kanskje for å spare penger?, og sparte dermed livet…

Noen sa at likegyldighet er verre enn hat, og slik kjentes det sitatet for meg i dag.

Men det jeg egentlig lurer på, er om hvor mye den gjør med oss, denne rettssaken? Om disse dagene er verre eller bedre for oss enn andre dager?

Går vi og bærer?

Grei lærer

Publisert av
Svar

Tja.

Hva er denne dagens tema?

Lykkelige jenter sammen på sykkel?

Prematurungdommene sammen over brettspill i går kveld? Min kom hjem helt salig av samværet….

Det nydelige komplimentet jeg fikk av en elev i dag?

OK. Det var ikke så mye, men jeg ble glad av det, så jeg skal fortelle.

Jeg satt og jobbet en-til-en med en dame. Vi kom til setningen «du har en grei lærer», og skulle omskrive den. Men først måtte hun forstå den.

«Grei», hva betyr «grei»? Jeg begynte å forklare, «snill», «bra»… Hun lyste opp umiddelbart, tok i meg og sa «som du! du er bra lærer!» 🙂 🙂 🙂

For en gave!

Blå søndag

Publisert av
2

Dagen i dag er lang og blå.

Sola skinner, jeg har nytt den, Men.

Noen vil vel si at jeg tenker for mye.

Og det kan jo hende?

Jeg vil heller si at jeg føler.

Jeg er lei. Lengselen sliter i meg. Bekymringene for barna er ikke tanker, de er følelser.

Da kan det være godt å la tankene ledsage følelsene.

Identifisere.

Kanskje dukker det opp noe å gjøre med ting? Endringer?

Jeg har ihvertfall båret min litenhet til vårherre. Kanskje han kan gjøre noe?

Lille mann

Publisert av
Svar

Satt på facebook, og kom til dette bildet, og syntes den var morsom. Det var faktisk fire-fem stykker av dem, og jeg ble bare litt betenkt.

Så kom dette bildet

Og jeg kjente at det ble ille…

Det må kunne kalles å oppdage dårlige holdninger hos seg selv?

Eller er det det at menn oftere dreper sine maker?

Ikke vet jeg.

Men jeg vet at jeg har tenkt litt på det. Om vi kvinner i Norge i dag behandler våre menn dårlig?

Om vi utleverer dem på «symøter» og ellers, latterliggjør dem, og krever for mye?

De er, som vi kvinner har vært i generasjoner, blitt sexobjekter. Det gir oss makt over dem.

Og om de tar til motmæle, så er de ikke «menn» nok til å takle litt morsomheter….

Er vi kvinner blitt de nye maktmisbrukerne?

Eller er det menn som er for tafatte, og ikke har tradisjoner for å «klare seg»? De søker ikke til hverandre for støtte, for eksempel.

Hva sier dere? Kule bilder?

Burde-burde

Publisert av
Svar

Nydelig vårdag i dag.

Jeg har sovet lenge, og spist lang frokost.

Og så var det resten av dagen, da.

Da har jeg to «burde».

Burde være ute i sola, og burde vaske hus så jeg kan nyte morgendagen sammen med barna.

Så var det om å gjøre å ta et valg, stå for det, og glemme den andre «burde».

Det øver jeg på.

Og just for the record, jeg prøver meg på husvask.

Tur

Publisert av
1

Har gått en fantastisk tur sammen med to venninner, Mia og Margareth.

Vi gikk min barndoms fjæratur <3.

Variert og utfordrende 🙂

Såpass utfordrende at vi slapp å prate om så mye, og tenking, ja den forlot vi hjemme 😀

Deilig!

Nå er kroppen mør, men den klarte det! Hipp hurra 🙂

Margareth <3 Jeg glemte å ta noe særlig med bilder. Var for opptatt med å nyte... Men her ser dere altså lyset, og ut ifra påkledning, temperatur. Legg forøvrig merke til sneen, i siste halvdel av April...

Å tro og å vite

Publisert av
6

Jeg gjorde noe rart i dag. Bombe? Nei :P.

Jeg var hos legen, og jeg fortalte ham om da Gud på eget initiativ ønsket å gjøre meg frisk i pusten min…

Han tok det pent, men hva han tenkte, det vet jeg ikke. Og det skal jeg kanskje være glad for?

Hvordan er det, det med vitenskap og religion?

Kan det forenes? Hva sier dere?

I min verden kan det det.

Min tro er såpass fleksibel, og det samme min tillit til vitenskapen, at de to går godt over ens.

Vitenskapen har ennå mye uoppdaget land 🙂

Det vet jeg som har(har og har, de har ingen andre svar, og de begynner utredningen nå…) en diagnose som ingen innen vitenskapen egentlig har noe beskrivelse eller forklaring på!

Gud skapte Jorden på seks dager, og på den syvende dagen hvilte han.

For Gud er en dag som tusen år, og tusen år som en dag 🙂

Går jeg på nett og søker på «religion og vitenskap», så får jeg et overveldende antall med treff. Det viser at jeg ikke er alene med disse spørsmålene, og det viser at det trenges en viss ydmykhet når vi kommer inn i dette rommet.

Nå håper jeg at legen innehar denne ydmykheten.

Han har ellers vist seg å være en fin fyr 🙂 Åkeiåkei. Nå skal jeg bli spjelkaviksk og framsnakke. 

Sverre Håkon Evju er en fin fyr 😛

 

En helt vanlig dag på jobben

Publisert av
Svar

Kom på jobb i dag.

Trøtt og trasig, og ikke særlig arbeidsfør.

Enkelte andre hadde også en dårlig dag.

Da var det bare en ting å gjøre…

Vi måtte bare flire(for dere søringer:flire=le) 😀

Vi flira og flira. Tårene rant, og vi i vår familie hostet oss tverre.

Vitsene var både tynne og på kanten, men det brydde vi oss ikke om 😛

Vi berget dagen både for oss selv og hverandre 🙂

Synker

Publisert av
Svar

Nå har den siste av de tre guttene mine fått viruset.

Og jeg synker som en dupp.

Jeg synes så synd i dem</3, og får sånn panikk for baseluskene.

Skulle så gjerne vært den som i slike tider sto på stettene med klut, vann, havresuppe og klorin.

Men det gjør jeg altså ikke.

Trangen til å rømme er overveldende!

Elendig mamma og kone.

Normalt

Publisert av
Svar

Jeg var  i møte med PPT i dag ang ett av mine barn.

Jeg forteller det fordi det etterhvert er blitt helt normalt å ha kontakt med hjelpeapparatet på ett eller annet vis.

Normalt, ja.

Psykologen jeg snakket med sa det rett ut. Normalen for barna våre blir bare smalere og smalere.

Vi skal være like.

Barna skal være like.

Jeg kjenner at det skremmer, og jeg kjenner at jeg og mine blir rammet. Ja, rammet.

For hva skjer med dem som ikke kommer inn under begrepet «normal»?

Jeg vet ihvertfall at en del av dem som er i «grenseland» er noen av de flotteste menneskene jeg har møtt, særlig mine barn! 🙂 🙂 🙂

Og forresten… vi to, psykologen og jeg, var enige i at barnet det var snakk om var AKKURAT som det skulle være, det er bare normalen som er litt trang 😉

Hamn Award 2012

Publisert av
4

Har jeg fortalt dere om catwalken min?

Verdens beste…

Walk of fame

Og tilskuerne på sine eksklusive, hardt tilkjempede plasser…

Gult er kult i år...

På andre rad finner vi denne damen i grønt…

Grønt er skjønt i år også...

Og så var det Diesel…

De gamle er fortsatt eldst...

Noen må visst alltid komme i siste liten

Ungdommen nå til dags...

Nachspiel. I fasjonable omgivelser.

Hedersgjestens plass ved bordet...

Underholdningen…

Niseensemblet hadde seneskifte da fotografen kom...

Når det kommer kolleksjonen, så kan det nevnes stikkord som Europris og Devold. Spesielt kan de rosa skoene fra Ecco nevnes 😛

Ufin natt

Publisert av
Svar

Hehe.

I dag er hode og hjerte fullt av noe skikkelig ulekkert.

Dere vet den helt vanlige virussykdommen som får folk til å ligge med bøtte ved siden av senga?

Mm. Ti poeng til hver av dere ;). Minstemann :(.

Og han brukte bøtta minimalt, for å si det sånn >:(

Tre senger er det jeg må fikse i dag. Regner med vaskemaskinen skal gå seg varm denne søndagen >:(

Men stakkars gutt. Jeg har ikke sett det så ille før 🙁

Jeg begynner å tenke litt(nei huff, der gjør jeg det igjen :P)

Jeg tenker på hvor tett vi lever i samfunnene. Barnehage der de aller fleste er, skole, arbeid, fritidsaktiviteter, reiser, og så videre.

Det er ikke så mye som ligner på noen som helst slags karantene, for å si det sånn!

Virusene får florere tett. Enkelte gjør ikke annet enn å være syke… Det skaper noen svake, og det går ut over de som er svakest fra før av.

Kronisk syke, kreftsyke og de med svake hjem er utsatte grupper. Kanskje flere?

Er det på tide vi begynner å ta smittefaren på alvor, og holder våre barn hjemme til de er skikkelig friske?

Troskap til seg selv 2

Publisert av
Svar

Kjenner at det ryr på her om troskap til den skapningen vi er.

  • Elsk når du gjør det. Det kan ikke være feil.
  • Får du ikke din hjertes utkårede, så gråt dine øyne ut. Det er ihvertfall ærlig.
  • Argumenter for din rett eller din agenda. Tar du feil, så tar vi det senere. Det er lov.
  • Blir du sint, så si ifra, eller handle med fynd og klem. Sinne er en viktig del av oss.
  • Blir du såret eller lei deg, så gråt eller si ifra. Dine følelser er helt legitime.
  • Le når det er morsomt. En latter er en verdi i seg selv, samme hvor malplassert den er. Bare prøv!

Og dette gjelder også i møte med autoriteter, hjelpere, lidende, ja til og med våre barn!

Det er en slags respekt i det, skjønner dere.

En slags separering mellom oss mennesker, som jeg tror er sunn(akkurat den var det ikke mange som forsto, men jeg lar den stå).

En frigjøring av den andre også til å være seg selv.

Vil noen hjelpe meg å forklare dette?

Troskap til seg selv.

Publisert av
Svar

Nødvendigheten av å leve i pakt med seg selv og egne idealer.

Det er et stort tema, og høres veldig selvfølgelig ut, men for meg er det ikke det.

Jeg har alltid hatt folk rundt meg med store idealer. Noen av idealene er vel autentiske for dem, andre kanskje arvet ufrivillig.

Noe av det jeg har lært er autentisk for meg, andre ting har jeg fulgt fordi jeg trodde jeg måtte.

Noen ting presser på innenfra, men får ikke plass i et liv allerede fullt av greier.

Da må det ryddes. Hva kan vrakes? Kanskje man oppdager at det man vraker i dag hadde vært best for alle om man vraket for lenge siden?

Så kom igjen folkens!

Dans til den musikken DU liker.

Hjelp de menneskene DU ser trenger det, ikke nødvendigvis de som maser.

Mal stua di rosa, selv om moten sier grå.

Bryr DU deg om miljøet, så bli en aktivist, eller selg bilen, menn gjør NOE!

Da blir det så mye lettere å blåse i de som klager, er uenige, anklager eller bare er sjalu.

Og det beste av alt… du får mere energi til å være deg, og bidra på DITT vis 🙂

 

 

 

 

Nysnø i april, og stillhet

Publisert av
Svar

Her er det visst stille.

Men dere er noen tålmodige sjeler som er her inne og sjekker.

Det kan jo hende at det kommer noe snart, hva vet man? Ja vet ingenting nu, vi vet ingenting daa 😛

Men foreløpig er administrator, gur den kjerringa, helt stille.

Hun snakker nesten ikke med noen!

Hun er vel opptatt med sitt, hva vet vel vi?

Men dere skal se at når de ti centimetrene med nysne er tint vekk, og sola har fått tak, så skriver hun igjen.

Forhåpentligvis har hun gode aktiviteter og lykkelige barn å skrive om, når bare sneen forsvinner…

Kanskje hun til og med lærer noe nytt i stillheten sin? Tenk om det var noe som var egnet til å dele med dere?

Vi kan jo håpe…

 

Hjertelette

Publisert av
Svar

Jaaa. Nå har jeg fått delt det vonde.

Med noen som vet hva det betyr for meg. Det er godt.

Håper det tåles. Spenningen gjør litt vondt i magen.

Så får vi se hva det blir til, om jeg må snu på femøringen og bite i meg, eller om dette er en del av noe som er større enn meg, og i grunnen godt.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, jeg unner alle å ha noen å dele ting med.

Og hvis dette går bra… Takk for en god venn 🙂

Ord

Publisert av
Svar

Kan noen sende meg noen ord?

Praktiske, uttrykksfulle, morsomme ord. Det er det jeg trenger.

Tastaturet er fullt av bokstaver, men de blir visst ikke ord, for tiden…

Hvor får man tak i dem?

Jeg har lett på FB, men de hadde bare flate ord, de er ikke noe for meg.

Jeg lette på samling, men de ordene ble for mye å bære. Noen av dem, ihvertfall 😉

Jeg leter i aviser, men de er så rare, de ordene der. Fargene skriker, uten at det er noe som helst bak dem.

Kjære lesere. Ord mottas med takk.