Vi alle behøver noen som kan være større enn oss. Noen som fortsatt puster dypt og rolig, når vi selv hikster. En trygg arm rundt skuldrene når verden føles kald. Hjelp til å slutte å krangle når saken ikke lengre er viktigere enn å holde sammen. En stemme som sier at «det kommer til å …
Høstkveld
Nå skal jeg ikke skryte. Jeg skal ikke fortelle hverken om fjellturer eller vekttap. Det ville vært sant, men sånn skryting er så kvalmt 😛 Jeg skal heller fortelle om turen i kveld. Om å gå rundt i Ballangen en kveld midt i september, og få det for varmt. Om å gå rundt og se …
Å leve i nuet
Når alle skjermene er slått av. Og tanken om gårdagen og morgendagen er lagt til side. Hva står vi igjen med da? Oss selv, hverandre og status quo. Tør vi det? Selv om det skulle innebære en hel samtale, kjedsomhet, og kanskje en og annen ubehagelig sannhet. Kanskje skulle vi finne kjærlighet, mangel på kjærlighet, …
Mat og fellesskap
Jeg har fått meg noe nytt. Veske, sko, bukse, to topper, og en diagnose. De mest observante av dere så det med diagnosen… Fruktosemalobsorbsjon, kalles den. Det den sier, er at fruktsukkeret ikke blir tatt opp på riktig plass, men går videre i systemet og lager spetakkel. Da må jeg slutte å spise alt som …
Når man ikke får sagt det man vil si
Noen samtaler er viktigere enn andre. Jeg hadde en sånn i dag. Jeg hadde forberedt meg godt, men sitter igjen med å ha gitt feil inntrykk. Følelsen av å ikke ha fått sagt det jeg ville si. Opplevelsen av at når jeg kun sa halvparten, så ble resultatet det motsatte av det jeg håpet på. …
Stillhet
Jeg slår av TV´en. Det blir stille. Brølende stille. Først deilig, så skummelt. Klarer man å holde ut det skumle, ekle, tidssløsende og intime bare ei lita stund, eller litt lengre, det kommer an på hvor hard du trenger det, så kommer belønningen. Da blir hodet også stille. Pusten blir dypere, og du får kontakt. …
