Månedlige arkiver: mars 2012

Minnelesing

Publisert av
1

Noen av oss lever visst livet baklengs.

Ihvertfall har jeg noen gamle, gode minner jeg tar vare på og pusser på.

Eller du kan kalle dem kapitler i livets bok man går tilbake igjen og igjen for å lese 🙂

Mennesker kan komme inn i livene våre, skrive et kapittel, eller kanskje bare et komma?, og dra videre. Helt uvitende om hvor mange ganger akkurat DET kapittelet blir lest.

Mange vil nok påstå at det ikke er sunt å drive å pugge gamle skriblerier.

Vet du hva? Når jeg her på bloggen min har skrevet noe bra, så er jeg fornøyd. Og til jeg da skriver noe nytt som er ihvertfall tilnærmet like bra, så skroller jeg meg nedover til jeg finner det gode, og så leser jeg.

Så jeg husker at det er mulig å få det bra =)

Annonser

Liv

Publisert av
Svar

Det skjer en del for tiden.

Jeg er begynt med litt forsiktig meditasjon, som noen ganger blir til bønn.

Og den kombinasjonen er kraftfull!

Jeg har to ganger den siste tiden blitt kjempeoverrasket selv over hva som har skjedd, når jeg bare har tillatt det.

Jeg er vel kommet litt nærmere å kunne relatere meg til denne

http://www.eq5.net/psalms/salm23.html

På samme tid er det skummelt, fordi jeg aner en oppgave.

Og ennå skumlere å fortelle om det :O

Er det noen som kjenner igjen noe av dette? Eller kjenner at de vil hjelpe meg på veien? Ved bønn, kanskje? Jeg vet at Grete gjør, takk <3

Din vilje skje.

Annonser

Skygger og soldater

Publisert av
Svar

Jeg fant noe i en blogg, på kommentarfeltet.

Bloggen tilhørte «Gamle ugle», og kommentaren var skrevet av Ingrid. http://ingridvaa.blogspot.com/

Det var snakk om barndomsopplevelser av å ikke bli sett, og å bli sett.

Men jeg synes at dette andre verset handler om noe mer. Om møter mellom mennesker, og behovet for å finne noen med lignende sinn som seg selv….

Og nærvær.

«Barnet jeg engang var, var heldig.
Ble sett av menn som hadde vært i krig.
De levde med nærværet av Skyggen i seg selv
og kjente igjen Skyggen i meg.
De sa aldri noe om den.
De var hos meg.
De var i Skyggen.
I sin og i min.
Skygge møtte Skygge og ble delt Skygge.
Og delt Skygge er bare en skygge
og ikke en fare som fyller hele verden.

(og det er grunnen til at soldater var de fineste menneskene jeg visste da jeg var liten)»

Og nå har jeg lest historien bak. Rørende og vakkert. Gå inn og les, folkens!

Annonser

Vekst og gaver

Publisert av
Svar

Tenker på visdom.

Jeg jobber daglig for å vokse som menneske, bli sterkere, tryggere og klokere.

Bli i stand til å ta gode beslutninger, og leve et godt liv.

Jeg har alltid hatt tusen ord for ting, og måttet tenke igjennom ting.

Og så har du på andre siden igjen de som nesten har provosert meg, opp igjennom årene.

De som HAR svarene. De som instinktivt vet og gjør de rette tingene.

Det er ikke alltid de forstår at jeg sier det de tenker, eller selv er i stand til å argumentere for seg hvis noen er uenige.

Men hva gjør vel det? De tar den rette utdanningen, finner kjærligheten, og jobber jevnt og trutt.

Noen er til og med så begavede at de foretar store klassereiser, fortsatt på intuisjon og med den aller største selvfølgelighet.

Jeg sier ikke at de ikke jobber hardt, for hard jobbing er nok en del av visdom, men de tar de rette valgene, og de gjennomfører.

Hva er det med dem? Eller kanskje spørsmålet er hva som er med meg?

Håpet jeg bærer i dag er at jeg en dag går forbi noen av dem, fordi jeg på veien har kjempet meg gjennom både dype og rare steder…

Hæ? Tenker ikke?

Publisert av
4

Jeg tenker for lite.

Hadde noen sagt det til meg for et par måneder siden, så hadde jeg ikke ledd. Jeg hadde hånflirt! 😀

Og sagt at de som kunne si noe slikt ikke hadde mye peiling.

Folk rundt meg har, når jeg har luftet tanker og ideer, gitt meg et overbærende, men bekymret blikk, og mumlet noe om at jeg tenker for mye.

Det har vært regelen mer enn unntaket.

Men nå har jeg altså kreativ tørke. Jeg skal liksom så langt inn i brystet for å finne tema for et blogginnlegg, at de ville lukte litt rart når de kom på skjermen, og det vil vi jo ikke 🙂

Det vises på besøksraten.

Men er ikke det greit? De som ikke henger med gjennom de kjedelige dagene kan jo bare komme tilbake når det blir morsomt.

For morsomt blir det 🙂

Og dypt blir det. Lik det eller ikke 😉

Kleskjøp

Publisert av
Svar

Bytur i dag også.

Sammen med Mamma og eldstegutten 🙂

Men i dag får dere ikke ett eneste bilde, fordi jeg har kjøpt klær til meg selv 😛

O store tålmodighet hos damen på Noah!

Jeg tror jeg hadde nøyaktig 1,258 tonn klær i omløp, og endte vel opp med drøye to antrekk :/

«Byen» har dårlig service-rykte, men det kan ikke være hennes skyld!

Takkogtakk for så flotte fremmede 😀

Glemte forresten Mammas tålmodighet, den var like stor…

Å velge, ikke velge bort.

Publisert av
2

I dag har jeg møtt terapeuten min.

Og han sa EN ting jeg vil dele med dere.

Man skal aldri la frykt styre sine valg.

Vi skal ikke velge noe for å unngå noe annet.

Vi skal velge det oss dit vi ØNSKER å komme.

Ser dere forskjellen?

I den ene har vi med oss frykt og en negativ energi, i den andre ligger en enorm positiv energi, men den krever mot.

Mot til å være den man er, og å gå dit man vil. Og det nytter det ikke å vente på. det er bare å begynne å gjøre.

I det små, hvis det er påkrevet, eller i det store, hvis det er det livet kaller oss til.

Tør du?

Om bloggen

Publisert av
Svar

La meg si litt om hva jeg har tenkt med bloggen min.

Aller først er det for å ha noen steder å legge «overskuddstanker»,

et sted å uttrykke seg, og en grunn til å gjøre det skikkelig 🙂

Neste hadde det vært vidunderlig om den kunne blitt et møtested.

Der mennesker jeg er glad i, og folk som jeg ikke kjenner, men med like rare tanker som meg, kunne møtes, og snakke om ting som betyr noe, og ting som ikke betyr noe 😉

Så heng i å kommentere, hvis dere føler for det. Assosier, og gi meg tema å tygge på.

Utfordre meg hvis jeg er for vanskelig, eller for enkel 😛

Eller bare les 🙂 Det er også utrolig smigrende 😀

 

 

Overdreven hellighet

Publisert av
2

Er i påskeforberedelse.

Går og tenker på meg selv på Jesu tid.

Hadde jeg trodd på ham?

Hadde jeg akseptert denne lokale, morragretne, selvgode duden som ved en anledning raserte tempelet?

Visst gjorde han under, men hvorfor helbredet han ikke dem alle?

Ikke hadde han særlig kule venner, heller. Det var ikke Støre og Paven han holdt seg med, men kjeltringer og utro håndtverkere.

Hadde jeg i min forventning om noe «hellig og stort» vraket den helligste og største?

Helt ærlig? Jeg ser ikke bort fra at jeg ville stått blant bermen og ropt «korsfest» 🙁

Tilgi meg for det. I blodet til ham jeg korsfestet.

Påskeglede

Publisert av
Svar

Jeg gleder meg til påske.

Ikke til å gå på ski, for snøen er regnet vekk.

Dessuten så har jeg tynne tradisjoner på akkurat skigåing 😛

Men til selve påsken.

Til å følge Jesus fra inntoget i Jerusalem palmesøndag, der Hosianna-ropene runger, via  skjærtorsdag, hjerteknusende langfredag, til påskemorgen slukker sorgen, og Han er oppstanden, Halleluja!

Jeg skal synge salmene, være stille, spise brødet og drikke vinen.

Og la solen varme og fornye, hvis det blir mulig, sånn værmessig 😛

Fiiin påske 😉

 

Høy på shopping

Publisert av
2

Vi har vært i byen i dag.

Mannen og meg.

Først en tøff tur til legen, der jeg satt og fant meg selv helt ute av stand til å svare på de mest elementære spørsmål. Stakkars ungspire, han ble helt ute av seg av å ikke kunne hjelpe…

Så var det å tørke seg selv opp av bildørken for å gå ut og handle det som var planlagt.

Og jeg handlet, ja!

Passe over stokk og stein, og GUR så deilig 😀

Legger de mest fotogene tingene her 😉

Denne var skikkelig frekk. Den spurte ikke engang om den fikk være med, den ADOPTERTE oss! Håper ikke jeg blir allergisk...

 

Nå blir det morsomt å pynte til påske 😉

 

Feminine detaljer 🙂

Strandplaner i Mars

Publisert av
2

Fikk gått meg en tur i dag 😉

Pusten har letna litt, så jeg klarte det. Og det er godt.

Gikk på stranda, og gledet meg til sommeren.

Kjenner at planene og lystene til å fikse ting bare ryr på…

Men så er jeg en av dem som ikke får gjort så mye av alle planene.

Tror nok jeg ville vært lykkeligere om jeg bare GJORDE ting. Gjennomførte, uten alltid å spørre meg selv om dette var en genial idè, eller en helt ordinær idè.

Heldigvis er naboen ganske så forskjellig fra meg. Eirik bare jobber og jobber. Det er knapt ett år siden de flyttet inn i det nye huset sitt, og du verden så mye han har fått gjort!!!!

Nå har mannfolkene snakket om å fikse oss strand. Vi har en nausttomt(ødelagt strand) vi håper å få full råderett over, og den gjørende naboen er gravemaskinsjåfør.

Tarattattaaaaa! Dere kan jo regne selv 😉

Utstyret står klart...

 

Farfar sitt naust.

Detalj...

 

 

 

Historiefortelling

Publisert av
Svar

Den siste uken har jeg fått fortalt historien min.

Ihvertfall de siste 15 årene.

Til noen som bryr seg nok til at det er meningsfullt, og lite nok til å tåle den.

Og du verden så godt det er! Det har jeg ventet lenge på!

For livet gjør så mye med oss, og da trenger vi å se oss tilbake, og vi trenger å rydde i det vi har i veska.

Kaste fra oss noe, og finne et pent etui til det man trodde var en flekk som aldri ville gå vekk.

Til det har man forhåpentligvis venner. Venner som tåler, og som utfordrer. Denne uken hadde jeg en slik venn=)

Til dere andre… Er det lenge siden dere har delt historien deres med noen? Løftet frem tabber, sorger, bragder og kjærlighet? Prøv! Finn en venn som min, eller en som passer deg selv bedre, men fortell!

Anbefales!

Og takk, min historievenn 🙂

 

Drøm!

Publisert av
1

«Marthin Luther King Jr snakket ikke om mareritt. Han snakket om drømmer.
Vi skal holde fast ved drømmene våre. Vi skal dyrke visjonene. Visjoner er grunnstener for endring. Endring gir håp og drømmer om nye framskritt. Når du drømmer, igangsetter du en god sirkel av alt som kan virkeliggjøres. Drøm i vei, folkens!»

Dette er et sitat av Maria Gjerpe, lege og prisbelønt blogger.

Synes det sa noe viktig, som jeg skal ta med meg inn i natten, og videre i dagene som kommer.

Hjertet kjennes stort og varmt, og klart for dette!

Flette

Publisert av
2

Dette vil man ikke ha i posten!

Og heldigvis fikk vi den ikke i posten, heller 😛

Jeg var hos frisøren med Prinsessa i dag, og hadde på forhånd fletta og satt i strikk.

Frisøren mente jeg skulle sette den i titteskap sammen med blomster og greier, men jeg synes den er makaber. Begynner nesten å lete etter resten av liket, eller noe slikt… :/

Men en interessant sanseopplevelse, ja =)

Prinsessa ble fin, og best av alt, nå kan hun stelle håret sitt selv.

Bra for Mamma, bra for jenta 🙂

Hjelp! En fremmed!

Publisert av
Svar

http://p3.no/dokumentar/skuter-karsk-og-kristus/#GudElskerNorge

Så denne, og kjente meg bittelitt igjen, og bittelitt rammet av fordommene hun og familien er utsatt for.

Jeg har selv vært ei ung jente med langt hår og skjørt, uten sminke og smykker. Fordi jeg ville det.

Og min tro har jeg båret høyt, og blitt misforstått. Folk føler seg truet.

Men ærlig talt, ingen ber bygdeidiotene forsvare sin manglende religion, og sine manglende valg, der de sjangler avgårde stupfulle i skiløypa og har scooter som interesse nummer en.

Hva bringer DE til samfunnet?

At min tro nå har fått andre uttrykk, kanskje litt mindre synlige, gjør INGENTING med mitt engasjement for menneskers selvsagte rett til å leve etter og uttrykke sin tro offentlig, slik de selv ønsker.

Og vår plikt til å respektere dette, og behandle mennesket som et hvilket som helst annet medmenneske.

Go, Kassia!

Gråblogg og kjærlighet

Publisert av
Svar

Hvordan gjør de det?

De bloggerne som har noe spennende, interessant, koselig og positivt å skrive hver dag?

De som omgjør den hardeste motgang til den gyldneste blogg, hva er oppskriften?

I dag trenger jeg å lære det, jeg er faktisk ute og leser litt, for inspirasjon, men finner ikke de rette bloggene….

 

Sånn bortsett fra det vil jeg fortelle hvor mye dere betyr for meg, dere som leser bloggen min, og andre som er glad i meg.

I disse dagene bærer dere meg.

Takkogtakk 🙂 Og kjærlighetslys fra Mesteren sendt til dere 🙂

Mareritt

Publisert av
2

Dette er et mørkt innlegg.

Jeg er forkjølet(eller er det bare ME?), alene med ungene, og har mareritt om nettene.

Marerittene, ja. De hjelper meg. De forteller meg hvilke tema som er viktige for tiden, og hva som er verdt å jobbe med.

Det samme gjelder selvsagt når drømmene er lyse og gode. De kan gi trøst, mot og veiledning. Sånn bortsett fra den direkte gleden der og da 🙂

Har lest en bok om drømmer. Ikke alt klarer man å få til å stemme, men man må velge litt selv, det er jo alltid mennesket som drømmer som har fasiten!

Ofte er søvnen og drømmene den enkleste kanalen jeg kan finne for å møte meg selv. For å finne ut hvem jeg er, bak alle tanker, frustrasjoner og stress. En «metode» jeg bruker er å oppsøke Gud idet jeg legger meg, og overlate meg, mine barn og mine drømmer til Ham.

Det er godt. Også når det blir mareritt av det. Så kan Gud ta vare på marerittene. Legge dem på sitt arbeidsbordet sitt, do his magic, og gi meg dem tilbake som leget liv.

Og lære meg å ikke gjøre samme feilen igjen. Hva han bruker til det skal jeg ikke engang gå inn på her, men noen av dere kan godt føle dere inkludert 😉

 

Optimistidioti.

Publisert av
4

Sånn. Nå er bollene bakt.

Klokka ble halv ti før jeg fikk begynt på utbakinga, og nest siste brettet står fortsatt i ovnen.

Idiotiske optimistprosjekt 🙁

Og jeg kan love dere her og nå at dere ikke får bilde. Jeg kunne godt gjort et unntak og laget skryteblogg når jeg for en gangs skyld hadde noe å skryte av, men jeg gidder ikke 😛 Nå er det kveld, og jeg er sliten.

Vi kan si det sånn at de som kommer på besøk får smake 😉

Opp med ungene i morgen, de minste hjemme, med besøk og prinsesseliv.

God natt 🙂

 

Bolle

Publisert av
Svar

Baker hvetemat i dag 🙂 Oppskrift fra Juliana, og med Mammas hemmelige vri, som jeg behersker til fulle. Spennende 😉

Flink 😀

Det kan være godt å ha noe godt i fryseren når påsken kommer. Minstebroren kommer på besøk. Kanskje flere også?

Så må vi jo prøvesmake litt. Og litt til. Og så er jeg plutselig ikke så flink likevel 🙁 Og desuten så kunne jeg jo brukt denne dagen til å gå meg en lang tur i delvis skyet oppholdsvær…

Til lags åt alle kan ingen gjera.

Nøkler til Norge: Du kan ikke gjøre alle glad/fornøyd. (til alle som ikke har gått norskkurs:dette skal dere ikke bry dere om 😛 )

Bakst er det ihvertfall (nesten)ingen som gråter når de får, ikke sant?

Kjærlighetsspørsmål

Publisert av
Svar

Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.1 Joh 4,7

Fant dette. Og tenker. Tenker på alle måtene det kan forstås. Og misforstås.

Kjærlighet som i å bare ville være nær?

Kjærlighet som i å passe på at andre ikke gjør feil?

Kjærlighet som i å gjøre hverandre (bjørne-?)tjenester?

Kjærlighet som i å se hverandre i øynene?

Kjærlighet som i å holde seg borte når man ser at det er det som er tjenlig for den andre?

Kjærlighet som i å be venner og familie på et godt måltid?

Det er så mange måter å elske på, og så mange måter å bedra oss selv på.

Kan kjærlighet være feil? Hvordan vil vi egentlig omgås våre kjære hvis vi VIRKELIG elsket dem?

Er dette relevante spørsmål?

Jeg kjenner at jeg sitter uten svar på mange av dem. Men så kommer det en stemme og sier noe om at det vel ikke kan være så komplisert. Kanskje jeg må slutte å fundere, og bare begynne å elske? God idé 🙂

Tilbake

Publisert av
Svar

Endelig nett igjen!

Søndag ettermiddag forsvant nettet, guttungens spillgreier tok visst over. I dag har han forhørt seg hos skolekamerater, så vi fikset det sammen etter nå nettopp 🙂

Så da blir det nok blogginnlegg i kveld 🙂

Takk for tålmodige lesere som var inne i går uten å finne noe nytt 😉

Takk for i dag :)

Publisert av
3

 

Jeg har vært på hurtigrutetur til Skjomen i dag 🙂 I kjempefint selskap 🙂

Jeg var sjåfør for Norskundervisningen, de var på ekskursjon. Og jeg fikk altså være med…

Jeg hadde faktisk aldri vært på hurtigruten før. Shame on me.

Men båten var fin den 🙂 Og Skjomen er jo heller ikke å forakte, selv om det var gråvær 😉

Og så er det jo det Afrika-gjenget da… De ER SÅ TRIVELIGE! For godt til å være sant, liksom 🙂 Det er så man vurderer å bli en elendig lærer, så vi beholder dem for ever 😛 . Det er vel ingen som så svakheten ved det resonementet, var det vel?

Jeg blir rett og slett takknemlig over varmen, og stolt over å bli sett sammen med dem.

Forsåvidt er jeg blitt veldig glad i læreren «vår» også. Olga er et vakkert menneske full av overraskelser. Jeg var litt redd henne i starten, men der tok jeg feil. <3

Og så kommer det som er typisk meg…  Når noe er så fint, så blir jeg litt redd. Hva er det jeg ikke har fått med meg? Kan det vare? Jeg begynner å lete etter en gift i det søte,  en sprekk bak det blanke, eller, heeeeeelt meg, mugg i det fine huset 😛

Er det flere som har det slik? Eller er det bare jeg? Hvis det finnes EN til med slike tanker, så bes denne personen å melde seg i kommentarfeltet under umiddelbart 😛

Men takk uansett. For en fin dag, og for det som hittil bare har vært varm velkomst og vennskap. Og kjære Gud, la det ikke bli ødelagt…

 

Piano

Publisert av
2

Mitt gamle piano, som vi fikk gratis fra et samfunnshus.

Det er fra sekstitallet, i teak, og gammelt og velbrukt. Faktisk så velbrukt at det snart er brukt opp. (Noen som ser Gulltopp-referansen?)

Jeg har jo, som de som har fulgt bloggen vet, en interiørinteresse. Og den fikk en ny, mye større dimensjon da pianoet kom i hus.

Alle timene med musikk, slit, hygge og mange store opplevelser hadde satt sine spor i treverket og i metallet. Det gav meg en verdi jeg ble litt overrasket over å få i hus…

I tillegg kom jo selvfølgelig all bruken. Åvoiåvoi! Åtteåring med pianotimer i en dårlig akustikkdempet stue. Det bare MÅ oppleves! Dessverre, og det beklager jeg dypt, sluttet han å spille like etter at han skikkelig fikk teket på det 🙁

Og en tredje ting med pianoet er forventningen om bruk, også når det ikke er i bruk. klarer ikke å finne bedre ord for det, men det er fint 🙂

Pianoet lærte meg altså at ting i interiør helst skal ha en funksjon. Pynt for pyntens skyld er ikke lengre for meg. Og funksjon kan være praktisk, men også i form av minner, assosiasjoner, talende kunst eller miljøskapende materialer og farger, men de må være valgt med omhu. Eller som det ofte blir hos meg, et bankende hjerte.

Litt om mine bidrag til de ytre rammene i vårt hjem. De samme faktorene er faktisk gjeldende i ganske mange forhold i livet, når jeg tenker meg om 😉