Sitat <3

«Don’t hide your sadness,It’s bad for your health and you have the right to be sad»

Paulo Coelho

Min oversettelse…

Skjul ikke din tristhet, det er skadelig for helsen din, og du har rett til å være trist.

Om de sterke

Kjenner at jeg fyrer meg litt, men det jeg egentlig gjør er vel å gjenkjenne et mønster.

Hos ressurspersoner! De som alltid står på for andre. I frivillig arbeid, i hjemmet, på arbeidsplassen og ellers. Hurra for dem! Hva skulle vi gjort uten dem?

Men så har de også en bakside. De ofrer seg, og noen ganger over egne grenser(noen av dem vet ikke engang hva grenser er), og så forventer de en takknemlighet som skal veie opp for alt dette, og den vil de definere selv.

Denne gangen var det en korpsmamma som hadde fått en 16-åring til å tale for seg.Og hvilken tale!

Det var ganske klart at alle som prioriterte bort korps fordi det kunne være krevende for hele familien var onde foreldre som nektet barna sine en god barndom.

Er det virkelig hele sannheten?

Jeg kommer på noen ord, men har glemt hvor de kommer fra(det var Mandela eller noe slikt, noen som vet?) «Hvis du virkelig vil hjelpe noen, må du først bøye deg ned til hans nivå, for å spørre hva han trenger»

Hvis bare alle hjelpere hadde husket det! Alle(hvorfor tenker jeg på «moderlig» i denne sammenhengen?) som gir og gir og ikke tror de forventer noe tilbake, men som i sannhet krever stor takknemlighet, og noen ganger deltagelse 🙂

Nå er det jo enkelt for meg å si dette. Som ikke har så mye av hverken det ene eller det andre å ofre hverken her eller der, men likevel…

Bare en liten tankestopp 😉

 

Dampovn

Så. Nå har jeg gjort noe nytt 🙂 Og det er jo sunt 😀

Jeg stabla meg på beinan og dro på samlingshuset(bedehuset) for å lære de nye, svindyre dampovnene forsamlingen har investert i samtidig som de renoverte kjøkkenet.

Og for noen ovner! Helstrøm elsker dem, men egentlig er det slik at med en slik ovn, så trenger du ingen Helstrøm(og godt er det, hvem ville vel ha en slik bråkebøtte i hus?).

Jeg dro dit med en forventning om at en maskin er en maskin, jeg fikk ny jo nettopp vaskemaskin, trykte på noen knapper, og så fungerte det…

Men nei. Eller jo. Så enkle er de, men hadde vaskemaskinen hatt så store bruksområder så hadde jeg trengt en drøy time til å fatte det og 😛

Vi ser nye menyer og masse spart tid 🙂 Morsomt!

Og forresten, kjøkkenet ble kjempefint!

Stuevindu

Fra stuevinduet

Fra stuevinduet

Jeg var syk i dag, og benyttet anledningen til litt lys-fanging. De store motivene og perspektivene fikk jeg ikke, men hva gjør vel det når vårherre spiller lysorgel?

Te-bom

I dag følte jeg meg sliten.

Men så har jeg lært at noen ganger, når man tror man er sliten, så kan det bare være kjedsomheten som rår, så jeg booket teavtale med ei god venninne 🙂

Lurt, ikke sant?

Vil dere vite hvordan det endte?

Klokka tippet åtte, og det meste av unger var lagt, og jeg satt der med hodet under armen. Måtte ringe og avlyse. Heldigvis er te en vare som holder seg godt 😛

Jeg var visst sliten likevel 🙁

Tidlig seng i kveld, og håp om bedre blogginnlegg i morgen 😉

Terapi

Jeg skrev noe her om dagen… Terapeuten min 🙂

Og det var vel ganske skamløst, var det ikke? Å innrømme at man er en looser og trenger en TERAPEUT!

Jeg ser det ikke slik. Jeg anser terapeuten min kun som et gode, unntatt for pengboka, da 😉 Og unner alle det. Å ha noen som går ved ens side, og pusher en fremover.

I mange kulturer er det helt naturlig, å ha en, eller være en mentor av noe slag.

Så hvorfor skulle ikke vi trenge det? Vi lever i et samfunn som endrer seg i en rivende fart, imens vi mennesker jo fortsatt er de samme…

Religionene er blandet i en evig(snodig uttrykk 😛 ) suppe, og bare det skal det jammen litt til for å håndtere for et enslig menneske, som vi jo alle i bunn og grunn er.

I tillegg kommer faktorer som tid, kosthold og sosialt liv, som også har fått helt nye kontekster i dag enn noen gang før.

Så hva sier dere? Hadde det kanskje vært godt med en mere eksistensiell samtale i ny og ne? Noen som minner oss på våre behov og hvem vi er?

For meg og min helse er det nødvendig. Jeg må hele tiden «tette igjen» energilekkasjer, og rett og slett vokse. Andre har andre behov.

Takk for terapeuten min 🙂 Hun er et fantastisk menneske 🙂

 

Søsken

Savner en av brødrene mine,

og så begynner jeg å tenke på det, og så savner jeg plutselig dem alle 🙁

Men er ikke det bra? At man har noen å savne?

Søsken er bra! 🙂

Så baller det på seg. De skaffer seg damer. Flotte damer, forlovede, til og med 🙂

Og så tar damene dem med seg ut i verden. Da blir vi jo litt lei oss. For vi vil jo ha dem her.

Men så blir vi jo så stolte over det de gjør der ute i verden 😀

Og så må vi ikke glemme søs 🙂 Hun som er rundt omkring her, stadig på tråden, men som man ser for sjelden likevel 🙂

Og som har en sønn som kan få meg på gråten fordi jeg ser at han har utviklet seg siden sist, mens han bare bryr seg om at jeg skal henge av meg jakken før jeg kommer inn 😛

Forskning

I dag har jeg hatt en virkelig fin samtale med min terapeut og forskningsmedarbeider.

Vi forsker, nemlig 🙂 På behandling av ME 🙂 Som grunnlag har vi mickelering, som vi har lært av David Mickel, Lege og tidligere ME-syk. Ved vår side, med egne prosjekter, har vi Kyle Davies, Psykolog.

Leder av dette har noen teorier, dem bekrefter og modifiserer vi gjennom erfaring.

Så lærer vi. Av egne liv, og av livene til dem min terapeut har jobbet med, og dem hun fortsatt jobber med.

Vi er enda et stykke fra klare svar, og ennå lengre fra dokumentasjon, men det går fremover! Veien er spennende 🙂

 

Farvel

Sånn. Der var Hundur hentet 🙂 Trivelig besøk av syk Ørjan og Benjamin.

De ble godkjent av hunden. Det virket nesten som han skjønte tegninga…Er det mulig?

Men det hjelper jo ikke på at jeg nå bare har lyst til å kjøre etter dem…

Hjertejenta vår har grått de første tårene,

Eldstegutten fikset trøstegodt, imens minstegutten kanskje mest er glad til?

 

Lykke til, Angus 🙂 Vi vil aldri glemme deg :`)

 

:) :) :)

Angus har fått nytt hjem!

Han blir hentet i dag. Han skal til ei god veninne over lang tid, Faina, og hennes familie 🙂 Jeg tror hun var den eneste som ikke hadde fått med seg at han var annonsert…

Ørjan og Benjamin kommer klokka fem i dag 🙂

Feels good 🙂

Så er det vasking og lufting neste, så vi får ut alle allergener.

Hipp hurra for Afrika!

Tenkeboksen.

Jeg var i disputt med «Norges ME-lege» her om dagen. I den ene nådde jeg frem, i den andre ble det nok noe stygt, ja.

Men jeg lærte noe om dama, og om ME-Norge, og det var ikke oppmuntrende.

Så nå vurderer jeg å la denne bloggen, som veldig få leser likevel 😉 , få lov til å bli om min sykdom, og aller mest om min vei til å bli frisk.

Jeg tenker.

Date!

Angus har date!

Torsdag kommer en Ballangsfamilie for å hilse på Angus. Vil ikke de ha ham, så kommer det en dame på fredag og henter ham.

Det gikk fort! Og akkurat når jeg hadde satt ned prisen til spottpris 🙁 Jaja. Brukt er brukt og spist er spist.

Vi er ihvertfall glade for at ting skjer. Det kjennes godt med begge kjøperne 🙂

«En kvinne»

Jeg hørte på radiogudstjenesten i dag.

Og det var jo fint 🙂 På mange måter 🙂

Men presten forsto jeg meg ikke på. Dagens prekentekst kjenner jeg ganske godt. Kvinnen som vasker jesu føtter med sine tårer, tørker dem med sitt hår, og salver dem med kostbar salve.

Og så begynte presten å snakke om Jesus Crist Superstar! Samme hvor fan jeg kan være av konseptet, så så jeg ikke koblingen. Men jo. Hun ville til Maria Magdalena. Maria fra Magdala.

Jeg har lest et par andre bøker om den samme Maria, veldig varierende i kildetroskap, men ingen av dem stemmer med at dette skulle være Maria.

I de bøkene jeg har lest går Maria sammen med Jesus mye av tiden. Hun er en som tar ansvar i flokken rundt ham, og bærer hans navn videre etter hans spektakulære forsvinning og tilbakekomst.

I en av dem har hun til og med et intimt forhold med Mannen! Og tro det eller ikke, det føles ikke rart der og da å lese det. Og hypotetisk sett, hvis det var sant, ville det gjort noen forskjell?

Er elskov synd? Hva skal til for å «skape» et ekteskap?

I boken gjør det ham bare til ennå mere menneske. Han fikk bære en elskende ektemanns byrde. Han måtte se på sin kvinnes(og sin mors) fortvilelse og sorg ved HANS VALG om å la seg fange, torturere og drepe.

Vi kan føyse dette bort som tull, men vi vet at det har vært knyttet store tabuer og mye misforstått fromhet til vår seksualitet. Hvem vet hva dette har gjort med disse tekstene gjennom tidene?

Mitt spørsmål er altså ikke om Han var gift, men heller om det i så fall spiller noen rolle?

Og «en kvinne» som gav Mesteren denne royale, intime behandlingen, hun var «en kvinne» i teksten. Mere identitet får vi ikke. Hennes store nådebehov fikk ikke noe navn, ei heller hennes vakre, sterke uttrykk. Hennes gave forble anonym.

 

Det er nå blitt første april og palmesøndag, og jeg finner denne fine teksten i vårt land.

Han har fått med noen fakta jeg ikke hadde, og en nydelig vinkling

http://www.vl.no/helg/maria-med-krukken/

Utfordringer, takk :)

Hei folkens!

Jeg ser at jeg har noen som er innom her av og til, men ikke hvem 😉

Jeg ser også at jeg kan bli fryktelig personlig og vanskelig å kommentere i mine innlegg, men jeg vet også en ting til, og det er at når jeg bare får litt motstand, så blir jeg sååå mye bedre!

Så jeg vil be dere om en kjempetjeneste… Kommentarer!

Utfordre meg! Vær uenig eller kom med egne opplevelser!

Hjelp meg med å bli bedre 😉

 

Om kjedsomhet og mot.

-og mye mer… Denne mannen har ett av de navnene i verden i dag som betar og forvirrer meg mest. Å lese en av hans bøker er som en berg-og-dal-bane av opplevelser og nye ideer jeg aldri vet om de er stor, gammel visdom, eller direkte skrudde. -Eller bare bilder på noe annet, som jeg ikke har forstått ennå.

Denne fant jeg i dag, og ble veldig relevant på noe som opptar meg for tiden. Mot. Mot i livet. Tro. Tro på livet, og på Gud.

http://paulocoelhoblog.com/2012/03/03/boredom/

Noen andre som leser Coelho? Deres opplevelser?

Hva med det han skriver her? Eller bare generelt om mot i livet?

Jeg bryr meg mere enn du tror :)

De fleste som kjenner meg vet at jeg har en kronisk sykdom.

Diagnosen(e:P) er det vel uenighet om, avhengig av ståsted og innsikt.

Men så er det det med den innsikten, da. For jeg ser jo ikke slik ut! Hoste og vonde muskler er det folk ser, som er lett å identifisere med sykdom.

Mangel på ord, brutt logikk, uoppmerksomhet og glemming er ting som bare får meg til å fremstå som dum. En del av det er vel personlighet, men ingen har så mye personlighet, jeg lover! 🙂

Ingen ser frysningene nedover ryggen min etter at jeg har kost meg i hyggelig samvær for lenge, og kvalmen som kommer hvis jeg strekker det ennå lengre. For ikke å snakke om sykdommen som kommer etter å ha strukket det noen ganger på rad…

Koselig samvær er et stikkord, det samme er aktiviteter jeg både ønsker og har lyst til. For jeg vil jo så gjerne og så mye!

Jeg kunne fått dette til å handle om hva andre mener, og jeg skal nok ikke utelukke at det ikke inneholder en viss dash av dette også, men jeg vil bare bli trodd på at disse (u)tingene er en del av min dag, og at når jeg ikke ringer, glemmer å kjøpe gave, glemmer å ta inn posten din som avtalt, eller ikke nevner din onkels begravelse samme dag, så vet du at det ikke alltid er sløvskap eller at jeg ikke bryr meg.

For jeg bryr meg 🙂 Og det gjør mange av oss kronikere 🙂 Også de som ikke ser ut som en, som har armer og bein på rett sted, kanskje til og med går lange turer!

Jeg har en inngrodd tro på at de aller fleste av oss gjør så godt de kan ut ifra egne forutsetninger..