Dere må bare bære over at det blir mye hund her, men det hjertet er fullt av…
Hunderasen Angus tilhører er en gammel rase, avlet til selskapsbruk. Jeg tror han er brukt til å fange «småkjøtt» også, men det er en annen sak.
Men denne rasens største fortrinn og(ulempe) er TILKNYTNING(!). En venn! I tider med nød av forskjellige slag har nok mange mennesker, gjennom århundrer(tusener?) prioritert vennskap og trofasthet nok til å avle frem rene kompiser.
Hva sier det om oss mennesker? Om våre behov og komplikasjoner? Trenger vi bare mat, varme, trygghet og medisin?
Angus og hans like er et bevis på at at vi trenger mere. Den innsikten frigjør(eller tvinger?) oss til å prioritere annerledes. Prioritere tid med hverandre. Spesielt vi som ikke kan ha hund 😛
