Og dagene går. Fort som fy. Vinteren tar sitt forhåpentligvis siste krampegrep om kropp og sinn. Leksehjelp og husarbeid, foreldremøter og små arrangementer her og der som alle trenger et kakefat eller et smørbrødfat eller to. Eller i det minste litt hukommelse. Og frosten. Den fryser meg stiv som en pinne. Og setter alle alarmene …
Kjedelige unnskyldninger
Og hvor ble så rutinene av? Det lurte jeg også på :/ Jeg er proppfull av unnskyldninger. Jeg var på butikken i går og møtte et høyst forstyrrende menneske, så forstyrrende at jeg fikk vondt i magen resten av dagen. Og man kan vel ikke lage ukeplan når man har vondt i magen? Og så …
Rutiner
Høsten skal være tiden for rutiner. Tiden med barn skal være tiden for rutiner. Å skape et hjem krever også rutiner. Jeg er der. Over det hele. Utenom i rutinene. D-e-t e-r s-å k-j-e-d-e-l-i-g! Det er visst mitt livs refreng, det der. Å kjempe mot rutinene, når de egentlig skulle vært mine venner. Joda, jeg …
Å leve i nuet
Når alle skjermene er slått av. Og tanken om gårdagen og morgendagen er lagt til side. Hva står vi igjen med da? Oss selv, hverandre og status quo. Tør vi det? Selv om det skulle innebære en hel samtale, kjedsomhet, og kanskje en og annen ubehagelig sannhet. Kanskje skulle vi finne kjærlighet, mangel på kjærlighet, …
Stillhet
Jeg slår av TV´en. Det blir stille. Brølende stille. Først deilig, så skummelt. Klarer man å holde ut det skumle, ekle, tidssløsende og intime bare ei lita stund, eller litt lengre, det kommer an på hvor hard du trenger det, så kommer belønningen. Da blir hodet også stille. Pusten blir dypere, og du får kontakt. …
