Nå skal jeg ikke skryte.
Jeg skal ikke fortelle hverken om fjellturer eller vekttap. Det ville vært sant, men sånn skryting er så kvalmt 😛
Jeg skal heller fortelle om turen i kveld.
Om å gå rundt i Ballangen en kveld midt i september, og få det for varmt.
Om å gå rundt og se på at TVen sto på i de fleste stuene, selv om kvelden ute var direkte vakker. *føle seg smart*
Om å med vilje tro at den svære rufsehunden sa «mjau», fordi det var en morsom idé.
Om å «bryte»seg inn i venninna sitt uferdige hus, og se hvor fint det blir. Men ærlig talt! De kunne godt montert kjellertrapp, så vi fikk sett den oransje veggen i kjellern, også! Hundans stiger, de er jo så skumle…
Om å komme seg tilbake til huset, for å sitte en time på trappa, og finne ut hva som EGENTLIG plager bestevenninna si.
Høst med små gleder, vær velkommen 😀
