Troskap til seg selv 2

Kjenner at det ryr på her om troskap til den skapningen vi er.

  • Elsk når du gjør det. Det kan ikke være feil.
  • Får du ikke din hjertes utkårede, så gråt dine øyne ut. Det er ihvertfall ærlig.
  • Argumenter for din rett eller din agenda. Tar du feil, så tar vi det senere. Det er lov.
  • Blir du sint, så si ifra, eller handle med fynd og klem. Sinne er en viktig del av oss.
  • Blir du såret eller lei deg, så gråt eller si ifra. Dine følelser er helt legitime.
  • Le når det er morsomt. En latter er en verdi i seg selv, samme hvor malplassert den er. Bare prøv!

Og dette gjelder også i møte med autoriteter, hjelpere, lidende, ja til og med våre barn!

Det er en slags respekt i det, skjønner dere.

En slags separering mellom oss mennesker, som jeg tror er sunn(akkurat den var det ikke mange som forsto, men jeg lar den stå).

En frigjøring av den andre også til å være seg selv.

Vil noen hjelpe meg å forklare dette?

Dette innlegget ble publisert i Livet av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *