Ufin natt

Hehe.

I dag er hode og hjerte fullt av noe skikkelig ulekkert.

Dere vet den helt vanlige virussykdommen som får folk til å ligge med bøtte ved siden av senga?

Mm. Ti poeng til hver av dere ;). Minstemann :(.

Og han brukte bøtta minimalt, for å si det sånn >:(

Tre senger er det jeg må fikse i dag. Regner med vaskemaskinen skal gå seg varm denne søndagen >:(

Men stakkars gutt. Jeg har ikke sett det så ille før 🙁

Jeg begynner å tenke litt(nei huff, der gjør jeg det igjen :P)

Jeg tenker på hvor tett vi lever i samfunnene. Barnehage der de aller fleste er, skole, arbeid, fritidsaktiviteter, reiser, og så videre.

Det er ikke så mye som ligner på noen som helst slags karantene, for å si det sånn!

Virusene får florere tett. Enkelte gjør ikke annet enn å være syke… Det skaper noen svake, og det går ut over de som er svakest fra før av.

Kronisk syke, kreftsyke og de med svake hjem er utsatte grupper. Kanskje flere?

Er det på tide vi begynner å ta smittefaren på alvor, og holder våre barn hjemme til de er skikkelig friske?

Dette innlegget ble publisert i Hverdag, Samfunn av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *