Elsker, elsker ikke…

Går litt i arkivet, og snakker om følelser og vilje.

Om hjertet som gjør som det vil, uten at vi alltid kan styre det.

Noen ganger kan vi ønske at vi elsket noen. Bestemme oss for det, uten at kjærligheten blir gitt oss.

Folk blir foreldre, uten å klare å elske barna sine. De lever i månedsvis, kanskje årevis i skam over å ikke elske sine barn høyt nok.

På andre siden kan man bli glad i folk man ikke engang liker. Bestemme seg for å kutte ut folk, men hjertet har sin egen vilje.

Eller er det Gud som bestemmer det? Som gir kjærligheten?

For Ham er ingen uverdig kjærlighet.

Men hva når vi ikke får den kjærligheten vi ønsker å elske med?

Det er ikke noe selvfølge, og det er ihvertfall ikke noen prestasjon…

 

Dette innlegget ble publisert i Ånd, Livet av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *