Vårfornemmelser

Våren er kommet.

Om enn fryyyyyktelllig sent her hos oss.

Men nå er det fint 🙂

Det er fritt for snø på verandaen, og i går så jeg vårens første hestehov. Nesten utsprunget 😉

Jeg får energi, kanskje litt vel mye?

Og ungene gjenoppfrisker vennskap som siden sist vår har måttet tåle slitasje. Herlig 🙂 Hvem husker ikke følelsen av at noen du ikke ventet plutselig dukker opp på sykkel, med et smil?

Alt er så mye enklere nå.

Lite klær, bare veier, og tilgjengelig bil.

Men så, når snøen tiner begynner man å oppdage alt som skulle vært gjort. Med hus og hage.

Noe har man lyst til, andre ting er nødvendige. Innimellom er det nødvendig å gjøre det man har lyst til, også 😉

Og så sosial man blir! Det er ikke bare ungene som lar gammelt rask bli til nytt liv, når det gjelder hverandre 😛

Noen flere enn meg som føler at alt dette herlige kan bli litt stressende?

Dette innlegget ble publisert i Fine ting :), Hverdag, Livet av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

2 tanker om “Vårfornemmelser

  1. Jeg blir en stressende person å være sammen med på våren. Jeg blir overlykkelig og presser mitt gode humør over på andre. Men jeg kan ikke noe for det. Er man lykkelig, så er man kykkelig ^^
    Men det er noe med det stressende som sniker seg innpå en, fra alle kanter, uansett hvordan man har det og hva man gjør, ja. 🙂

  2. Ikke tenk på hvordan du er å være sammen med, du. Vær en som du selv trives med, så vil andre også trives med deg. Om ikke annet så KUN fordi du selv trives i eget selskap.

    Vær kykkelig du, hva er vel bedre enn kykkelige mennesker? Kykkeligky 😀

    Og stresset… Vi får ihvertfall gjort noe? Eller ikke 😛

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *