http://christineotterstad.com/2014/01/16/en-mors-bekymring/
Månedlige arkiver: januar 2014
Ny gjesteblogger!!!!
Veimat har fått ny gjesteblogger!
Nummer to etter en molefunken gullfisk 😛
Ei søster i troen, som for noen år siden gjorde sterkt inntrykk på meg for sin tro, skrev noe på FB i dag, som jeg likte så godt, og ville at dere også skulle få lese.
Så jeg spurte om hun ville skrive det her hos meg. Og det har hun gjort.
Navnet er Vanja Lundberg Croese Høivold, og hun er ei lita og søt lappkjerring i Vennesla. Hvor mye lapp hun egentlig er vet jeg faktisk ikke, men hun er en racer på å tenne bål :P. Og hun er fra Finnmarka. Alta, tror jeg det var.
Og selv om hun ikke bare er kokrolig, så var den sterkeste «sinna-ytringen» jeg hørte fra henne «Han der skal jeg be for!!!!!»
Etterhvert som jeg nå skriver, så går det opp for meg at jeg ikke har noe særlig vital informasjon om deg, Vanja, bare en relasjon <3, så du vil kanskje si noe selv?
Et hverdagsliv med Jesus
Rettferdiggjøring
Vi tøyer på sannheten, vi lyver, vi begår dumheter, vi er egoistiske og egosentriske, vi er late, og vi oppfører oss iblant direkte dårlig.
Og så begynner den store jobben.
Å bortforklare, rettferdiggjøre, bagatellisere, fornekte, finne unnskyldninger for, og skjule disse tingene ulumskhetene.
Se deg rundt, på FB, på nyhetene, hos noen du kjenner godt, og hos deg selv, så finner du dem. Teknikkene for å slippe å innse og vise frem hvem man er, og hva man gjør.
Salomos ordspråk 28:13
Den som skjuler syndene sine,
skal ikke lykkes;
den som bekjenner og vender seg fra dem,
finner barmhjertighet.
Jeg kunne tapet inn mange, mange parallelle bibeltekster, men siden jeg ikke er spesielt bevandret i skriftene <3, så må dere finne dem selv 😛
Men sannheten er der likevel.
Vi må se oss i speilet. Sannhetens speil. Som viser oss hvem vi egentlig er. Som grimme og uærlige og utilstrekkelige og hva det ellers er.
Først da kan vi be speilet om å snu seg, og se oss selv i Det Nye Speilet.
Det speilet som hverken fornekter, unnskylder eller rettferdiggjør det vi ikke er stolte over, men som viser oss hvem vi er i Jesus Kristus.
For i Jesus-speilet er vi som Ham. Perfekt. Uten lyte.
Han har gjort det for oss. Han har gitt oss sitt speilbilde. Hvis vi tør å se oss i speilet, og ta konsekvensene av hva vi ser. Vi må kanskje gå tilbake, eller ta et skritt fremover, for å rette opp i ting, når vi innser ting, men vi slipper å lyve, og vi får lov til å være perfekt. I Kristus.
Er det ikke det vi alle higer etter?