Vi tøyer på sannheten, vi lyver, vi begår dumheter, vi er egoistiske og egosentriske, vi er late, og vi oppfører oss iblant direkte dårlig.

Og så begynner den store jobben.

Å bortforklare, rettferdiggjøre, bagatellisere, fornekte, finne unnskyldninger for, og skjule disse tingene ulumskhetene.

Se deg rundt, på FB, på nyhetene, hos noen du kjenner godt, og hos deg selv, så finner du dem. Teknikkene for å slippe å innse og vise frem hvem man er, og hva man gjør.

Salomos ordspråk 28:13

Den som skjuler syndene sine,
          skal ikke lykkes;
          den som bekjenner og vender seg fra dem,
          finner barmhjertighet.

Jeg kunne tapet inn mange, mange parallelle bibeltekster, men siden jeg ikke er spesielt bevandret i skriftene <3, så må dere finne dem selv 😛

Men sannheten er der likevel.

Vi må se oss i speilet. Sannhetens speil. Som viser oss hvem vi egentlig er. Som grimme og uærlige og utilstrekkelige og hva det ellers er.

Først da kan vi be speilet om å snu seg, og se oss selv i Det Nye Speilet.

Det speilet som hverken fornekter, unnskylder eller rettferdiggjør det vi ikke er stolte over, men som viser oss hvem vi er i Jesus Kristus.

For i Jesus-speilet er vi som Ham. Perfekt. Uten lyte.

Han har gjort det for oss. Han har gitt oss sitt speilbilde. Hvis vi tør å se oss i speilet, og ta konsekvensene av hva vi ser. Vi må kanskje gå tilbake, eller ta et skritt fremover, for å rette opp i ting, når vi innser ting, men vi slipper å lyve, og vi får lov til å være perfekt. I Kristus.

Er det ikke det vi alle higer etter?