Trenger bare å si det.

JEG VET BEST SELV HVORDAN JEG HAR DET

Jeg trenger ikke noen andre til å fortelle meg det.

Jeg er den nærmeste til å kunne si hva som er fysisk og hva som er psykisk.

Jeg vet best selv hvor vondt jeg har, og hvor godt jeg kjenner etter.

Når musklene ikke lengre vil bære, så vet ikke legene hvorfor, og ihvertfall ikke venner og familie.

Og det som hjelper den ene, hjelper ikke nødvendigvis den andre.

Såh. Der var det sagt. Jeg vet at denne frustrasjonen er ekstremt vanlig blant mange av oss, og at jeg utrolig sjelden møter holdninger som får meg til å trenge å si dette, men i dag trengte jeg å si det. Høyt og tydelig, etter først å ha sagt det veldig enkelt til den det gjaldt.