Tro og tillit 2

Husker dere det jeg fikk i drømmen min?

Den om det du trenger når du er ung, men får når du blir eldre?

Husker dere at jeg kom frem til noe som handlet om å gi for å bli rikere?

Noen har sagt dette såååå mye bedre enn det jeg klarte:

Frans av Assisis BønnHerre!
Gjør meg til et redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet råder.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der det råder tvil.
La meg bringe sannhet der det råder villfarelse.
La meg bringe lys der det råder mørke.
La meg bringe håp der det råder fortvilelse.
La meg bringe glede der berøvelse hersker.

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet – 
– som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått, som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket – som det å elske.

For det er gjennom å gi at en får,-
Det er gjennom å glemme seg selv, –
– at en finner seg selv.

Det er gjennom å tilgi andre –
-at en selv blir tilgitt.

Det er gjennom å dø –
– at en oppstår til evig liv.

Dette innlegget ble publisert i Ånd, Livet av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *