Hvis du finner en vei uten hindringer, så leder den antakelig ingen steder.
Det er vel noe sant i det.
Jeg må ihvertfall stadig gå nye, trøblete stier.
Nå står jeg i et veikryss igjen.
Motet er kraftig utfordret, siden jeg på langt nær har oversikten over dette.
Men jeg kjenner at utfordringen roper på meg, så det er bare å gå veien.
Heldigvis har jeg medvind. En varm fønvind, som riktignok kan kjennes litt orkanaktig ut i kastene, men fortsatt like varm.
Jeg ber om å få beholde varmen og lyset.
Spennende!
