Aksept.

Såh, folkens. Hvordan går det med sansingen?

Kjente du lukt av tiss og sure tuer(kluter) på vaskerommet og ble frustrert? Da kan jeg slå fast at det er helt normalt, spesielt i begynnelsen av sanseeventyret, og du er klar for leksjon to fra matpakkesmøreren(som i «veimat»), og heksa.

Aksept.

Hverken tisslukt eller lukten av sure tuer er skadelig eller farlig på noe vis.Det hører med i et menneskeliv.

Og klesvasken tilhører deg, og eventuelt dem du er glad i.

«Det er mine ungers tisslukt, og kjenner jeg ikke den umiskjennelige havre-tisslukta? Hm…» 😛

Du kommer til å gjøre noe med det. Antakelig hører du allerede lyden av vaskemaskinen. Du er i gang!

Da kan du gå videre i dagen. Ta inn nye sanseopplevelser.

Nye nytelser, og nye ting du må akseptere, for så å handle, eller velge å la ligge.

Husk at alle tingene var der allerede før du begynte å kjenne etter, til og med frustrasjonene. Nå får du bare anledning til å nyte, eller ta valg.

Dette innlegget ble publisert i Ånd, Hverdag, Livet av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *