Søsken

Savner en av brødrene mine,

og så begynner jeg å tenke på det, og så savner jeg plutselig dem alle 🙁

Men er ikke det bra? At man har noen å savne?

Søsken er bra! 🙂

Så baller det på seg. De skaffer seg damer. Flotte damer, forlovede, til og med 🙂

Og så tar damene dem med seg ut i verden. Da blir vi jo litt lei oss. For vi vil jo ha dem her.

Men så blir vi jo så stolte over det de gjør der ute i verden 😀

Og så må vi ikke glemme søs 🙂 Hun som er rundt omkring her, stadig på tråden, men som man ser for sjelden likevel 🙂

Og som har en sønn som kan få meg på gråten fordi jeg ser at han har utviklet seg siden sist, mens han bare bryr seg om at jeg skal henge av meg jakken før jeg kommer inn 😛

Dette innlegget ble publisert i Livet, Vakre mennesker av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

2 tanker om “Søsken

  1. Ja. Hva var vi uten dem?

    Jeg kom på at jeg skrev noe misvisende… <det er jo ikke damene som tar dem med ut i verden, det gjør de jo helt selv 😉 Noen ganger håper man til og med at damene er de som skal ta dem tilbake hjem 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *