Sans!

Jeg ble plutselig så opptatt av viktigheten av å sanse.

Sansing gir gleder, og det kobler oss til oss selv. Vår bevissthet blir økt.

Både når det gjelder det håndgripelige, og det som regnes for å være mindre håndgripelig.

Vi blir mer tilstede, rett og slett. Både i det timelige, og i det åndelige.

Så hvordan gjør vi det?

Klesvasken kan være et godt utgangspunkt.

Når du åpner en maskin med nyvaskede klær, så dra inn et dypt drag. Kjenn lukta av tøymykneren. Eller er det ullklærne som har den søte Milo/sau-lukta du vasker denne gangen?

Ta i klærne. Er de godt sentrifugert? Iskalde eller romtempererte? Myke og glatte eller ru som gamle håndklær?

Hvis du henger dem opp, så fortsett å kjenn på plagg etter plagg. Tynne eller tykke? Tunge eller lette?

Ta en titt når du er ferdig. Rødt på den ene siden av stativet, og hvitt på den andre, er en fryd for øyet.

Å åpne tørketrommelen kan være en nytelse. Varmen strømmer ut, og du kan gjemme halve armene i herligheten. Håndklærne formelig omfavner. Eller er det crispy eller glatt sengetøy? Kjenn etter.

Etter alt dette trivielle og kjedelige, er det ei sjel som fortsatt leser og tar poenget?

Sans, og du vil oppleve magi der du minst venter det! 😀

PS: Hva sanser du nå? Hvordan er stolen du sitter i? Kjenner du noen lukter? Noen lyder du har glemt at du har i hus? Godt eller vondt, sans.

 

Dette innlegget ble publisert i Ånd, Hverdag, Livet av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

3 tanker om “Sans!

  1. Stolen jeg sitte på nå er hard og ubahagelig, men trøttheten som kommer sigende er herlig. Gleder meg til å legge meg under den kalde dyna som mamma har trukket med rosa sengetøy med hjerter, fordi jeg er lillejenta hennes. Dyna i seg selv er ikke deilig, men Mamma er det, og lukta av vaskemiddel er helt vidunderlig, og så sterk og uvant fordi jeg selv bruker parfymefritt. Tastene på tastaturet er harde, men gir lett etter for små «taps» fra fingrene mine som glir over tastaturet som en vind. Hva mer sanser jeg? Jeg sanser en stemning i huset, og følelsen av å komme hjem er komplett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *