Læring i praksis.

Alle vi møter møter vi av en grunn. De har noe å lære oss.

Jeg vet ikke hvor dette kommer fra, og heller ikke om det er sant.

Men nå har jeg i sannhet møtt et menneske som utfordrer meg der jeg er svak, i en periode der jeg hadde planer om å ta tak i dette.

Det handler om å ikke ta ansvar for andres følelser. Når hensynet til en jeg er glad i og har ansvaret for går så innmari på tvers av en annens følelser, og det er jeg som må stå mellom dem. Jeg blir både degradert og utskjelt, men jeg står i det.

Denne læringen er hard.

Annonser

Dette innlegget ble skrevet i Livet, Ukategorisert og merket , , , av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *