Du vil kanskje også like...

4 kommentarer

  1. says:

    Takk Siri <3
    Takk for at du finner ordene .
    Og takk for at du hadde skrevet akkurat det, akkurat i dag, når jeg trengte å lese det =P <3

  2. sirimari says:

    Hmm… Jeg visste ikke selv hvorfor jeg skulle dele disse ordene i dag… 😉 Klem 2 U <3

    1. KHansen says:

      Det er helt riktig. Man har all rett til å vise sine følelser. Negative følelser som blir lagt lokk på, blir ikke borte. De ligger der og koker som i en trykkoker og en vakker dag eksploderer de pga at trykket har blitt for stort, og da kan de være veldig vanskelig å håndtere.

      Men samtidig så er det viktig at målet med å vise sin tristhet eller sitt sinne må være å ta fra dem makten. Man skal ikke vise dem for å dyrke dem større, eller for å få makt over sin omverden. Men man skal tilstrebe seg makt over følelsene slik at man kan bestemme selv når de skal få komme fram i lyset. Dersom følelsene får bestemme selv, får man en situasjon der man aldri vet når tristheten overmanner en og det er jo uholdbart i lengden.

      En teknikk for å håndtere tristhet som er uoverkommelig, er å sette av tid til å være trist. Bestemme seg for at nå skal jeg sette meg ned og kjenne på følelsene. Grine, rase, banne, sørge dypt, for så å komme ut av det igjen; lettere og gladere og med litt mindre sorg i ryggsekken. Det har fungert veldig bra for meg.

      Klem

      1. sirimari says:

        Så klokt, Katy 🙂 Jeg er helt enig med det å ikke dyrke sorgen og tristheten, men du har nok bedre kompetanse enn meg på å takle slike følelser. Jeg har aldri hatt en sorg som verden har anerkjent, men det betyr ikke at jeg ikke har sørget, alene og uten å vite hvordan…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *