| Å SALIGE STUND UTEN LIKE …..(Johan Halmrast) |
|
| |
|
| Å salige stund uten like, Han lever, han lever ennu ! |
|
| Han vandrer i seirenes rike. Min sjel hvorfor sørger da du ? |
|
| Han er ikke lenger i graven, hvor bleknet i døden han lå. |
|
| :/ Jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så /: |
|
| |
|
| Han lever, og jeg skal få bringe Hans venner det salige ord. |
|
| Tenk jeg, som er ringest blandt ringe, den minste han kjenner på jord. |
| Tenk, jeg skal hans hilsen frembære. Å, kunne jeg synge det ut. |
| :/ Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud /: |
|
| |
|
| Å salige stund uten like, Han lever, han lever ennu ! |
|
| Han vandrer i seirenes rike. Min sjel hvorfor sørger da du ? |
|
| Du søkte din trøst i den døde, og dvelte ved gravnatten kun. |
|
| :/ Så fikk du den levende møte, Å, salige, salige stund ! /: |
|
| |