Jeg ser verdi i de fleste, og med det meste.
Å se verdien i mennesker er lett å forsvare. Ihvertfall med Jesus som forbilde. Det er når det kommer til ting at det blir komplisert, for jeg setter stor pris på orden og ledig plass også =)
For meg er det en kamp i det daglige, som jeg som regel vinner. Ihvertfall sånn høvelig.
Men så kommer neste generasjon og er ennå verre. Det blir hardt! I dag har jeg som mål å ikke bare rydde det barnerommet, men også få henne selv til å ta farvel til noe, for å få ting stappet i kjelleren, i det minste… Uh. «Førr æ liiiik jo den!» er et refreng.
Hva gjør en mor? I noen år har jeg ryddet bak ryggen hennes. Men det lærer hun jo ikke noe av?
Dere skulle bare visst omfanget av disse indre konfliktene i oss selv og familien… Jaja. Jeg tror ikke vi lar den komme mellom oss, ihvertfall, i og med at det jo er hver sin tur, og vi vet det.
Rydderapport kommer etterhvert.
Er det flere som strever med samling og rydding? Noen tanker?
Slik rydder jeg opp i tankene mine :)))
http://www.klikk.no/bonytt/vedlikehold/article726120.ece
Åh Kjære Juliana! Den dagen jeg finner meg selv i et slikt regime, så har jeg enten identitetskrise eller tvangsnevroser, kanskje helst begge deler 🙂 Litt rot må man ha, men man må kunne finne plass til det man virkelig ønsker 🙂
Men nå må du ikke misforstå, jeg beundrer dem som har denne ordenen 🙂
Forresten, jenterom herved ryddet, og en halvfull boks båret i kjelleren 🙂