I dag fikk jeg ei utfordring…

En gammel onkel døde i høst, og i dag fikk min søster og jeg lov til å gå inn i huset hans sammen med en yngre onkel.

Den gamle onkelen hadde ikke forandret noe på maaange år.

Til og med Oldemors sysaker var på sin faste plass, altså oppå mikroen! Ikke som et klenodium, men som en bruksgjenstand.

Lillian og jeg har begge ganske så trenede øyne, så vi berget unna alt av håndarbeid og fint porselen.

Og jeg fant meg et salongbord. Og klarte ikke å motstå en gyngestol fra sekstitallet.

Men hvor skal vi gjøre av alt dette? Det er vel bare å dra hjem og bygge på veggseksjonen… Noen som har planker og spiker?

Og så har du jo alle minnene, da. Gode minner etter en onkel som vi var glad i. Dem hadde jeg jo fra før.

Det fra huset som jeg EGENTLIG hadde lyst til å ta med meg, var vel dørkarmen mellom kjøkken og gang. Den var BRANNGUL! Genialt! Som en fargeklatt i hverdagen. Ei stripe solskinn. DET vil jeg huske Onkel Johannes for. For IKKE å ha malt om DEN engang!

Noen i familien som vil ha noe av det vi merket i dag? Som et minne? Det er rikelig å ta av…