Tenker at jeg burde blogge. Om ikke annet enn så for å opprettholde vanen for meg selv.

Men så tenker jeg at jeg ikke tenker på noe spesielt, og det blir jo litt uinterressant 😛

Men det er jo akkurat det det er! En kjempeverdi i seg selv å slippe å tenke og «brenne» hele tiden.

Det gir kropp og sinn ro og hvile, så man er klar for å «brenne» for full styrke når den tiden kommer.

Noen tror at man hele tiden skal være der jeg er nå. Det passer nok for noen, men for meg blir det nesten litt feigt. Jeg må utvikle meg, skyve den delen av verden som er meg selv videre, skritt for skritt.

Men altså nå er det ro og dagligliv.

Får forresten kanskje besøk av en hvalpeinteressert i dag 🙂