Det er søndag, og jeg og ungene er hjemme fra samling.
Men lengselen kjennes godt.
Lengselen etter noe enkelt.
Jeg skal la en gammel, nesten glemt salme, få lov til å si det for meg.
Si meg det gamle budskap, det beste som jeg vet, om Jesus og Hans ære, og om Hans kjærlighet.
Si meg det kun så simpelt, som barn på fire år, for jeg er syk og såret, og lite kun formår.
Si meg det klart og sindig, jeg fatter det så sent, Guds råd mot syndens våde, det frelsens under rent.
Si meg det mange ganger, jeg glemmer det så lett, Akk morgenduggen tørres når solen skinner rett.
Si meg det mildt og stille, med alvors dype røst, husk på jeg er en synder som Jesus har forløst.
Si meg det gamle budskap, det beste som jeg vet, det budskap uten like om Jesu kjærlighet!
DET er det jeg lengter etter.
Historien bak denne salmen, samt en nyere versjon, fant jeg på en annen blogg. Det var litt fint 🙂 http://leifhaugen.trykker.com/2009/02/10/fortell-det-gamle-budskap/
