Nå, om våren, får jeg gjerne, som tidligere sagt, mye energi.
Men ikke til hva som helst 😛
Jeg pusser opp, fikser hage, går turer, får orden på hus og unger, eller hva annet jeg brenner for i øyeblikket.
Og jeg brenner, ja. Sover nesten ikke om natten, og er ganske intens.
Og jeg konsentrerer meg bare om den tingen. Alt annet faller på gubben 😛
Han brenner forresten aldri så sterkt som det jeg gjør. Han er mere jevn. Og godt er det 🙂
Det blir så intenst at jeg begynner å holde igjen. For å avlaste gubben, aller mest. Og for å ikke begynne med prosjekter jeg ikke klarer å gjennomføre.
Men noen ganger må man jo gjennomføre prosjekter, ikke sant?
Tenk om jeg IKKE hadde brukt krefter på å holde igjen, hadde jeg da fått gjort ennå mere?
Jeg tror det. Og det ville jo hele familien nytt godt av, ikke sant?
Vi to er noen flotte intense mennesker ^^
At vi er, ja!