Høsten skal være tiden for rutiner.
Tiden med barn skal være tiden for rutiner.
Å skape et hjem krever også rutiner.
Jeg er der. Over det hele.
Utenom i rutinene. D-e-t e-r s-å k-j-e-d-e-l-i-g!
Det er visst mitt livs refreng, det der. Å kjempe mot rutinene, når de egentlig skulle vært mine venner.
Joda, jeg vasker hendene når jeg har vært på toalettet, og jeg setter i oppvaskmaskinen uten å tenke, og jeg spiser frokost hver dag. Men det er liksom også alt!
Jeg klarer liksom bare ikke å få den fulle forståelsen av hvilke rutiner som ville vært gode for oss, uten at de ville føltes som tvangstanker og rigide mønster!
Er det flere som kjenner på det der? Frykten for rutinene. Frykten for å forsvinne inn i kjedeligheter. Frykten for å bli bundet på hender og føtter av uvesentligheter.
Oi! Der skrev jeg noe. Frykt! Frykt kan jeg ikke være meg bekjent av. Det var jeg jo enig om…
*rynke på nesen*
OK. Da vet vi det. Og det er bare en ting å gjøre. Face frykten!!!!!
Siri skal faktisk sette seg ned den dag i dag og skrive et forslag til en ukeplan for seg selv.
MEN! Den skal også inneholde de gode tingene. Trening, venninner, TV-tid, bønn, hva mer kan man trenge?
OOoooooo….!!!!! Som frykten herjer!
Dere skal få høre hvordan dette går 😀
rutiner, rutiner…
Nå skal jeg være skikkelig ungdom og si at rutiner suger.
så skal jeg være litt mer voksen og si at rutiner er bra, det må man ha.
Ungdommen i meg nekter meg å ha rutiner, selv om den voksne i meg ønsker det sterkt.
kanske ungdommen i meg er redd for rutiner, den også?
Det var jammen litt om kampen! Tror vi trenger begge deler i livene våre.