Nå har vi jobbet litt med sansing, og videreutviklet sansingen til aksept.
Hvordan går det, forresten?
Er det noen som henger på?
Neste skritt er takknemlighet for det vi har fått oppleve. Vi får lov til å sanse Guds skaperverk hver dag.
Er det noen som har funnet noe nytt? Nye opplevelser, kanskje i gamle gjøremål?
Nå er takknemlighet en ting som ikke kan tvinges frem, så jeg skal være forsiktig her. Men jeg aner at det er tid for å sette av en dag eller to til å sanse i takknemlighet.
Tissklærne på mitt vaskerom kommer fra noen helt fantastiske barn, som jeg har fått lov til å leve i dyp nærhet til. Takk! Jeg har ei vidunderlig seng å sove i. Takk!
Hva har du å takke for?
Jeg er takknemlig for at jeg har en person som jeg tør å åpne meg for. Som ikke forteller meg det jeg vil høre, men det jeg trenger å høre. Som lytter, krangler, diskuterer og deler – uten å dømme. Jeg er takknemlig for vennskapet!
Næ? Har du en slik venn? Det var godt å høre, for det har jeg også 😉 Og jeg må visst takke, jeg også 🙂