Jeg skriver om sansing for tiden. Men hva er nå det?
Ukristelig?
Ærlig talt så tror jeg at Jesus og gjengen hadde mange flere slike «ting» enn vi har.
Hvorfor skulle Jesus absolutt ut i ørkenen når han skulle be?
Hvorfor fastet han når han bad?
Hva var det med fotvasken? Er ikke den sanselig? Spør en «sanser» om føtter, så tør du ikke engang å høre svaret 😛 Øhø…
Duftende salve over hodet ble sett på som styrke til å imøtegå det ytterste mørke(!).
Og måltidet ble også en «greie». Det ytterst timelige ble åndelig.
Ja. Jeg sanser med freidig mot, og vet at jeg ennå har mye å lære.
Gud er stor.
Var dette i det hele tatt forståelig? Teologen min synes visst ikke det… Da jeg spurte ham hva han syntes hadde han omtrent tusen ansiktsuttrykk, men klarhet var definitivt ikke ett av dem 😛
Jeg lar den stå likevel, i håp om at en eller annen av dere skal fortelle akkurat hvor DERE synes dette skurrer.
Så skal jeg svare.
Come on! Ca. ti lesere hver dag… Det er IKKE skummelt!