Går litt i arkivet, og snakker om følelser og vilje.

Om hjertet som gjør som det vil, uten at vi alltid kan styre det.

Noen ganger kan vi ønske at vi elsket noen. Bestemme oss for det, uten at kjærligheten blir gitt oss.

Folk blir foreldre, uten å klare å elske barna sine. De lever i månedsvis, kanskje årevis i skam over å ikke elske sine barn høyt nok.

På andre siden kan man bli glad i folk man ikke engang liker. Bestemme seg for å kutte ut folk, men hjertet har sin egen vilje.

Eller er det Gud som bestemmer det? Som gir kjærligheten?

For Ham er ingen uverdig kjærlighet.

Men hva når vi ikke får den kjærligheten vi ønsker å elske med?

Det er ikke noe selvfølge, og det er ihvertfall ikke noen prestasjon…