Biologi og skapelse.

Jeg har funnet ut at jeg er allergisk mot mitt lille hvalpestykke. Ikke veldig overraskende. Hvor vondt det er skal jeg ikke snakke om her og nå.

Men nå er det blitt personlig, det med skapelse og biologi.

Jeg har alltid ønsket å være et naturbarn. Akkurat som Gud har skapt meg. Mennesket har i årtusener omgåttes dyrene veldig nær. Jesus ble født i en stall 😉

Så hva gjør meg, min far, og en hel haug andre i dagens samfunn allergisk mot dem, så vi ikke kan leve med dem? Min far hadde dødd første natta i den stallen…

Vi kan jo gå med Darwin og si at den naturlige utvelgelsen er blitt borte, han har vel et poeng der, du vet, medisiner og slikt. Vi kjenner vel alle som ikke hadde vokst opp uten penicillin og andre ting vi i dag tar som en selvfølge.

Og så har du andre siden av medaljen. Miljøforurensning, atomulykker. Tilsetningsstoffer i mat, leker, såper osv. Hva gjør det med genene våre? Hva gjør det med de planene Gud hadde for oss?

Men Han visste jo hva vi kom til å gjøre? Gjorde Han ikke?

Skjønner du hvor jeg vil nå? Følelsen av å være noe annet enn det Gud skapte meg til. Ikke bare i det jeg sier og gjør, men også i biologien.

Dette innlegget ble publisert i Livet av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

4 tanker om “Biologi og skapelse.

  1. Ånei så trist! Må dere skilles fra hunden nå da? 🙁 Håper det ordner seg. Er helt enig, det er UTROLIG merkelig og helt uten logikk at mennesker skal bli allergiske mot dyr.
    Om ikke det er noe med måten vi lever på da. For mye plastikk, for mye merkelig mat, det vi smører på huden og det vi kler på oss. Mye der som vi ikke har oversikt over.
    Klem

  2. :(((( Det var trist og urettferdig. Du som ELSKER hund… Har du snakket med dyrlege, er det ingenting som kan motvirke allergien? Klem

    • Thats Leif! Jeg er fra før av på flere sorter astma-og allergimedisin, har byttet litt også for å komme unna bivirkninger.

      Jeg vet at de allergenene jeg KAN ta bort må jeg bare holde borte, for å kunne leve med dem jeg ikke kan gjøre så mye med, som kulde, støv, «organismer» i våt jord, pollen og så videre.

      Men som sagt, drømmen og behovet var store, så sjansen måtte jeg bare ta, selv om fallet er høyt… Skal vi gråte sammen, Juliana?

      • Ja, kan vi avtale en gråte-time hos deg på fredag, bare si ifra når tid passer for dere?
        Bilen vår blir reparert og ledig på den dagen.

Legg igjen en kommentar til Marie Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *