Kjenner at jeg ikke er laget for dette.
Timing, ting som skal huskes, detaljer som blir så viktige.
Det som de fleste gode husmødre gjør uten å tenke seg om, eller de merker ihvertfall ikke at de tenker tankene…
Og det er ikke bare det at tingene på listen skal gjøres, ungene skal passes, vi skal ha mat underveis, og oppvasken vokser og må taes underveis. Det står vel ikke i noe tidsskjema?
Og så begynner beina å si ifra. Ta en tablett.
Så blir man trøtt, ta en kaffe-boost.
For mye kaffe og stress og får ikke sove, ta en ny tablett.
Hangover av sovetablett, ny kaffe.
……………….
Ser at sola skinner, og vil bare ut. Sitte på et berg og nyte stillheten, eller ungene som leker, eller venner, eller noe annet. Men på et berg i sola. Gjerne om natta.
Men slikt skal man vel ikke si? Ødelegge stemningen?
Åh, jeg føler med deg!
Ingenting hadde vært bedre enn å sitte på et berg ute ved havet eller finne godplassen i vinduskarmen i leiligheten med en god bok nå!
Men så føler jeg meg forpliktet til å være med på alt det andre som foregår utover kvelden..