Tenker på noe rart igjen.
Tenker på det med overlevelse og fremdrift.
Har jeg skrevet om det før?
Livet er litt som sykling.
Lever man i «overlevelsesmodus» og kun forsøker å holde ballansen, så tar det ikke mange dagene/sekundene før ting begynner å gå galt.
Men bestemmer man seg for fremdrift, og legger planer, har tro og holder fokus og prioriteringer, da overlever man!
Da kommer man seg også fremover. Så langt man vil, så lenge man har levedager, og sykkelen holder.
Så er det jo det, da. At for å beholde denne fremdriften, så må man stadig lære å sykle. Men det er jo ikke noe problem, så mange utfordringer som livet gir, ikke sant?
Hva må du lære å sykle?
