Nå er hodet fullt, og tomt.
Dager med mye folk, Guds ord og praktisk tjeneste tar på.
Og fyller på.
Det jeg nå har på hjertet er noe jeg ikke akkurat nå har mange ord for, men jeg nevner det likevel.
Kan enighet komme i veien for enhet?
Hjelp meg med å assosiere litt rundt det, den som føler seg kallet…
Se hva jeg fant, forresten!
