Så.

Da var Far reist.

Og jeg sitter igjen med takknemlighet og gode minner.

Og en vakker opplevelse av et menneskes siste tid, og, igjen, Jesus <3.

Jeg tror at vi er mange som er takknemlig for at det ble så greit som det ble. Det var virkelig en storfamiliehøvding som reiste, hjemme, med sine gående til og fra de siste timene.

Nå er det tid for familie og storfamilie. Og til dere som er avgårde, vi tenker på dere også 😉

«Han Far og Æ», sammen, faktisk 🙂