Det fortelles om en mann som hadde lang erfaring i meditasjon ble spurt om hvordan han kunne
være så avspent og rolig midt oppe i det daglige press. Han svarte:
”Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så sitter jeg, når jeg spiser, så
spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.”
De som hadde spurt ham sa: ”Det gjør jo vi også. Du gjør vel noe mer?”
Men har svarte:
”Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så sitter jeg, når jeg spiser, så
spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.”
Igjen sa folket: ”Men det gjør vi da også!”
Men han sa til dem:
”Nei! For når dere sitter, står dere allerede, når dere står, løper dere allerede, når dere løper, er
dere allerede fremme, og når dere spiser er dere allerede ferdige.
Jeg tenker at dette er essensielt. Det ligger mye både livskvalitet og Gudsnærvær i dette, altså det første, da 😉 Og det andre 😛
De har til og med forsket på det, uten at jeg kan dokumentere det. Men det var slik at de som konsentrerte seg om det de holdt på med, selv om det var kjedelige oppgaver, hadde en vesentlig høyere lykkescore enn de som tenkte på noe annet.
Disse provoserende versene har jeg hørt før, men fant dem nå igjen på
http://www.keltiskfromhet.no/ressurser/jonandreas/doks/veimerke2.pdf
Det var litt annet smårusk der også, til dem som likte dette 🙂
Er dere med? Skal vi begynne å holde ting enkle, og oss selv samlet?
Spørs hvordan det går med bloggen min, da… Jaja. Når dere ser at jeg fortsetter å skrive like mye, så vet dere at jeg ikke får til dette 😛
Siri-Mari! Nå har jeg skrevet ut linken du nevnte. Her var det mye bra jeg må ha tid på! Den bloggen din gir meg noe stadig vekk! Tusen takk! Fortsett gjerne å fyll på … her er det plass til mye mer 🙂
Nyt påsken! Klem og klem
Så bra, Grete 🙂 Jeg kjente også at den siden var noe jeg kunne lære av, og kommer helt sikkert tilbake dit. Og godt du har glede av bloggen 🙂 Det er morsomt å skrive til slike som deg =)