I går hadde jeg et hjertemøte.
Slike er kostbare.
Jeg var på internasjonal kvinnegruppe, og gruppen hadde besøk av tilsvarende gruppe fra Narvik. Der var det en voksen kvinne. Hun snakket bare bittelitt engelsk og bittelitt tysk, i tillegg til sitt morsmål(som jo er gibritsj for meg). Hun fortalte med hjelp av sin datter om et liv med store, ekte påkjenninger. Men det var ikke det som faschinerte mest.
Hun hadde dårlig hjerte, men for et hjerte! Og for et smil! Hun satt med stor glede og så på når jeg lo sammen med en annen dame(Tzega <3), og jeg trengte bare å se på henne, så så møttes hjertene våre 🙂
Det endte med at vi gav hverandre av det beste vi hadde, et ønske om Guds velsignelse.
Dette er for store ord for mange, men jeg stoler på at dere som kjenner meg allerede er vant med dem, hvis ikke, get used to it, for det er ekte 🙂
Glede og takknemlighet.
Så vakkert! Og en viktig påminnelse. Hjertemøter kan jo skje i møte med nesten hvem som helst, om man er litt oppmerksom på følelsene sine.
Takk 🙂 Og du har rett i det 🙂 Det er jammen noe å lete etter 🙂
<3 hjertemøter <3
Jeg har aldri før funnet noe godt ord for den følelsen, men nå har du gitt meg det. Hvis det er samme typen "møte" som jeg tenker på, den gode varme følelsen av forståelse, selv om man ikke sier så mye.? det gir en så mye, og man tenker stadig på dem. En god følelse.