Forakt

Forakt.

Hva er det som får familiemedlemmer til å være de verste mot hverandre? Man kan tåle(eller kan man det?) at kolleger, venner eller naboer er for eksempel overvektige, men når det kommer til egen familie, så skal liksom forakten få fritt spillerom.

Man vet så mye bedre enn sine egne hva som er bra for dem, og hva som ikke er det.

Vel. Nå kan jeg fortelle det, at gjør vondt. Det gjør faktisk ekstra vondt når det er familie som forakter og skammer seg.

Takk kjære Gud for gode venner. Og med det samme vi prates, pass på meg så jeg ikke skammer meg over mine egne.

Dette innlegget ble skrevet i Livet og merket , , , av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *