Aksept.

Såh, folkens. Hvordan går det med sansingen?

Kjente du lukt av tiss og sure tuer(kluter) på vaskerommet og ble frustrert? Da kan jeg slå fast at det er helt normalt, spesielt i begynnelsen av sanseeventyret, og du er klar for leksjon to fra matpakkesmøreren(som i «veimat»), og heksa.

Aksept.

Hverken tisslukt eller lukten av sure tuer er skadelig eller farlig på noe vis.Det hører med i et menneskeliv.

Og klesvasken tilhører deg, og eventuelt dem du er glad i.

«Det er mine ungers tisslukt, og kjenner jeg ikke den umiskjennelige havre-tisslukta? Hm…» 😛

Du kommer til å gjøre noe med det. Antakelig hører du allerede lyden av vaskemaskinen. Du er i gang!

Da kan du gå videre i dagen. Ta inn nye sanseopplevelser.

Nye nytelser, og nye ting du må akseptere, for så å handle, eller velge å la ligge.

Husk at alle tingene var der allerede før du begynte å kjenne etter, til og med frustrasjonene. Nå får du bare anledning til å nyte, eller ta valg.

Sans!

Jeg ble plutselig så opptatt av viktigheten av å sanse.

Sansing gir gleder, og det kobler oss til oss selv. Vår bevissthet blir økt.

Både når det gjelder det håndgripelige, og det som regnes for å være mindre håndgripelig.

Vi blir mer tilstede, rett og slett. Både i det timelige, og i det åndelige.

Så hvordan gjør vi det?

Klesvasken kan være et godt utgangspunkt.

Når du åpner en maskin med nyvaskede klær, så dra inn et dypt drag. Kjenn lukta av tøymykneren. Eller er det ullklærne som har den søte Milo/sau-lukta du vasker denne gangen?

Ta i klærne. Er de godt sentrifugert? Iskalde eller romtempererte? Myke og glatte eller ru som gamle håndklær?

Hvis du henger dem opp, så fortsett å kjenn på plagg etter plagg. Tynne eller tykke? Tunge eller lette?

Ta en titt når du er ferdig. Rødt på den ene siden av stativet, og hvitt på den andre, er en fryd for øyet.

Å åpne tørketrommelen kan være en nytelse. Varmen strømmer ut, og du kan gjemme halve armene i herligheten. Håndklærne formelig omfavner. Eller er det crispy eller glatt sengetøy? Kjenn etter.

Etter alt dette trivielle og kjedelige, er det ei sjel som fortsatt leser og tar poenget?

Sans, og du vil oppleve magi der du minst venter det! 😀

PS: Hva sanser du nå? Hvordan er stolen du sitter i? Kjenner du noen lukter? Noen lyder du har glemt at du har i hus? Godt eller vondt, sans.

 

Brann

Nå, om våren, får jeg gjerne, som tidligere sagt, mye energi.

Men ikke til hva som helst 😛

Jeg pusser opp, fikser hage, går turer, får orden på hus og unger, eller hva annet jeg brenner for i øyeblikket.

Og jeg brenner, ja. Sover nesten ikke om natten, og er ganske intens.

Og jeg konsentrerer meg bare om den tingen. Alt annet faller på gubben 😛

Han brenner forresten aldri så sterkt som det jeg gjør. Han er mere jevn. Og godt er det 🙂

Det blir så intenst at jeg begynner å holde igjen. For å avlaste gubben, aller mest. Og for å ikke begynne med prosjekter jeg ikke klarer å gjennomføre.

Men noen ganger må man jo gjennomføre prosjekter, ikke sant?

Tenk om jeg IKKE hadde brukt krefter på å holde igjen, hadde jeg da fått gjort ennå mere?

Jeg tror det. Og det ville jo hele familien nytt godt av, ikke sant?

 

Vårfornemmelser

Våren er kommet.

Om enn fryyyyyktelllig sent her hos oss.

Men nå er det fint 🙂

Det er fritt for snø på verandaen, og i går så jeg vårens første hestehov. Nesten utsprunget 😉

Jeg får energi, kanskje litt vel mye?

Og ungene gjenoppfrisker vennskap som siden sist vår har måttet tåle slitasje. Herlig 🙂 Hvem husker ikke følelsen av at noen du ikke ventet plutselig dukker opp på sykkel, med et smil?

Alt er så mye enklere nå.

Lite klær, bare veier, og tilgjengelig bil.

Men så, når snøen tiner begynner man å oppdage alt som skulle vært gjort. Med hus og hage.

Noe har man lyst til, andre ting er nødvendige. Innimellom er det nødvendig å gjøre det man har lyst til, også 😉

Og så sosial man blir! Det er ikke bare ungene som lar gammelt rask bli til nytt liv, når det gjelder hverandre 😛

Noen flere enn meg som føler at alt dette herlige kan bli litt stressende?

Rettssak

Hørte på radioen imens jeg laget middag.

Terroriststoff,

og tok meg selv i å bli overrasket!

Det var forklaringen på hvorfor noen fikk slippe unna. «han så høyreekstrem ut!», var utsagnet. Gutten hadde tatt bort håret sitt, kanskje for å spare penger?, og sparte dermed livet…

Noen sa at likegyldighet er verre enn hat, og slik kjentes det sitatet for meg i dag.

Men det jeg egentlig lurer på, er om hvor mye den gjør med oss, denne rettssaken? Om disse dagene er verre eller bedre for oss enn andre dager?

Går vi og bærer?

Grei lærer

Tja.

Hva er denne dagens tema?

Lykkelige jenter sammen på sykkel?

Prematurungdommene sammen over brettspill i går kveld? Min kom hjem helt salig av samværet….

Det nydelige komplimentet jeg fikk av en elev i dag?

OK. Det var ikke så mye, men jeg ble glad av det, så jeg skal fortelle.

Jeg satt og jobbet en-til-en med en dame. Vi kom til setningen «du har en grei lærer», og skulle omskrive den. Men først måtte hun forstå den.

«Grei», hva betyr «grei»? Jeg begynte å forklare, «snill», «bra»… Hun lyste opp umiddelbart, tok i meg og sa «som du! du er bra lærer!» 🙂 🙂 🙂

For en gave!

Burde-burde

Nydelig vårdag i dag.

Jeg har sovet lenge, og spist lang frokost.

Og så var det resten av dagen, da.

Da har jeg to «burde».

Burde være ute i sola, og burde vaske hus så jeg kan nyte morgendagen sammen med barna.

Så var det om å gjøre å ta et valg, stå for det, og glemme den andre «burde».

Det øver jeg på.

Og just for the record, jeg prøver meg på husvask.

Tur

Har gått en fantastisk tur sammen med to venninner, Mia og Margareth.

Vi gikk min barndoms fjæratur <3.

Variert og utfordrende 🙂

Såpass utfordrende at vi slapp å prate om så mye, og tenking, ja den forlot vi hjemme 😀

Deilig!

Nå er kroppen mør, men den klarte det! Hipp hurra 🙂

Margareth <3 Jeg glemte å ta noe særlig med bilder. Var for opptatt med å nyte... Men her ser dere altså lyset, og ut ifra påkledning, temperatur. Legg forøvrig merke til sneen, i siste halvdel av April...

Å tro og å vite

Jeg gjorde noe rart i dag. Bombe? Nei :P.

Jeg var hos legen, og jeg fortalte ham om da Gud på eget initiativ ønsket å gjøre meg frisk i pusten min…

Han tok det pent, men hva han tenkte, det vet jeg ikke. Og det skal jeg kanskje være glad for?

Hvordan er det, det med vitenskap og religion?

Kan det forenes? Hva sier dere?

I min verden kan det det.

Min tro er såpass fleksibel, og det samme min tillit til vitenskapen, at de to går godt over ens.

Vitenskapen har ennå mye uoppdaget land 🙂

Det vet jeg som har(har og har, de har ingen andre svar, og de begynner utredningen nå…) en diagnose som ingen innen vitenskapen egentlig har noe beskrivelse eller forklaring på!

Gud skapte Jorden på seks dager, og på den syvende dagen hvilte han.

For Gud er en dag som tusen år, og tusen år som en dag 🙂

Går jeg på nett og søker på «religion og vitenskap», så får jeg et overveldende antall med treff. Det viser at jeg ikke er alene med disse spørsmålene, og det viser at det trenges en viss ydmykhet når vi kommer inn i dette rommet.

Nå håper jeg at legen innehar denne ydmykheten.

Han har ellers vist seg å være en fin fyr 🙂 Åkeiåkei. Nå skal jeg bli spjelkaviksk og framsnakke. 

Sverre Håkon Evju er en fin fyr 😛

 

En helt vanlig dag på jobben

Kom på jobb i dag.

Trøtt og trasig, og ikke særlig arbeidsfør.

Enkelte andre hadde også en dårlig dag.

Da var det bare en ting å gjøre…

Vi måtte bare flire(for dere søringer:flire=le) 😀

Vi flira og flira. Tårene rant, og vi i vår familie hostet oss tverre.

Vitsene var både tynne og på kanten, men det brydde vi oss ikke om 😛

Vi berget dagen både for oss selv og hverandre 🙂

Synker

Nå har den siste av de tre guttene mine fått viruset.

Og jeg synker som en dupp.

Jeg synes så synd i dem</3, og får sånn panikk for baseluskene.

Skulle så gjerne vært den som i slike tider sto på stettene med klut, vann, havresuppe og klorin.

Men det gjør jeg altså ikke.

Trangen til å rømme er overveldende!

Elendig mamma og kone.

Normalt

Jeg var  i møte med PPT i dag ang ett av mine barn.

Jeg forteller det fordi det etterhvert er blitt helt normalt å ha kontakt med hjelpeapparatet på ett eller annet vis.

Normalt, ja.

Psykologen jeg snakket med sa det rett ut. Normalen for barna våre blir bare smalere og smalere.

Vi skal være like.

Barna skal være like.

Jeg kjenner at det skremmer, og jeg kjenner at jeg og mine blir rammet. Ja, rammet.

For hva skjer med dem som ikke kommer inn under begrepet «normal»?

Jeg vet ihvertfall at en del av dem som er i «grenseland» er noen av de flotteste menneskene jeg har møtt, særlig mine barn! 🙂 🙂 🙂

Og forresten… vi to, psykologen og jeg, var enige i at barnet det var snakk om var AKKURAT som det skulle være, det er bare normalen som er litt trang 😉

Hamn Award 2012

Har jeg fortalt dere om catwalken min?

Verdens beste…

Walk of fame

Og tilskuerne på sine eksklusive, hardt tilkjempede plasser…

Gult er kult i år...

På andre rad finner vi denne damen i grønt…

Grønt er skjønt i år også...

Og så var det Diesel…

De gamle er fortsatt eldst...

Noen må visst alltid komme i siste liten

Ungdommen nå til dags...

Nachspiel. I fasjonable omgivelser.

Hedersgjestens plass ved bordet...

Underholdningen…

Niseensemblet hadde seneskifte da fotografen kom...

Når det kommer kolleksjonen, så kan det nevnes stikkord som Europris og Devold. Spesielt kan de rosa skoene fra Ecco nevnes 😛

Ufin natt

Hehe.

I dag er hode og hjerte fullt av noe skikkelig ulekkert.

Dere vet den helt vanlige virussykdommen som får folk til å ligge med bøtte ved siden av senga?

Mm. Ti poeng til hver av dere ;). Minstemann :(.

Og han brukte bøtta minimalt, for å si det sånn >:(

Tre senger er det jeg må fikse i dag. Regner med vaskemaskinen skal gå seg varm denne søndagen >:(

Men stakkars gutt. Jeg har ikke sett det så ille før 🙁

Jeg begynner å tenke litt(nei huff, der gjør jeg det igjen :P)

Jeg tenker på hvor tett vi lever i samfunnene. Barnehage der de aller fleste er, skole, arbeid, fritidsaktiviteter, reiser, og så videre.

Det er ikke så mye som ligner på noen som helst slags karantene, for å si det sånn!

Virusene får florere tett. Enkelte gjør ikke annet enn å være syke… Det skaper noen svake, og det går ut over de som er svakest fra før av.

Kronisk syke, kreftsyke og de med svake hjem er utsatte grupper. Kanskje flere?

Er det på tide vi begynner å ta smittefaren på alvor, og holder våre barn hjemme til de er skikkelig friske?

Nysnø i april, og stillhet

Her er det visst stille.

Men dere er noen tålmodige sjeler som er her inne og sjekker.

Det kan jo hende at det kommer noe snart, hva vet man? Ja vet ingenting nu, vi vet ingenting daa 😛

Men foreløpig er administrator, gur den kjerringa, helt stille.

Hun snakker nesten ikke med noen!

Hun er vel opptatt med sitt, hva vet vel vi?

Men dere skal se at når de ti centimetrene med nysne er tint vekk, og sola har fått tak, så skriver hun igjen.

Forhåpentligvis har hun gode aktiviteter og lykkelige barn å skrive om, når bare sneen forsvinner…

Kanskje hun til og med lærer noe nytt i stillheten sin? Tenk om det var noe som var egnet til å dele med dere?

Vi kan jo håpe…

 

Tanker og «jording»

Er i prosess.

Tanker som snurrer, og tanker som stopper.

Store tanker, som heldigvis hyppig blir avbrutt av «hmm…. vi trenger nye gardiner» og «kanskje jeg skulle vasket vinduene? Gjør det en annen dag :P»

Jeg tenker de vanskelige tankene, de som ingen kan gi meg svar på.

Tankene som er så store og vonde at man er redd for å så dem i andre.

Og de som tåler dem, kjenner ikke dybden i dem.

Det er litt ensomt 🙁

Derfor er gardinene gode å ty til. Og en klem fra barna.

Supermario med minstemann 😀 ante ikke hvor bra medisin det var i akkurat den 😉

Busstur

Har tatt bussen til byen i dag!

Fire mil alene med sjåføren. Det er sløsing, det!

Men tenk om vi hadde vært 30 alene med sjåføren?

Da hadde det fungert! 20 biler mindre til å slites og forurense.

Og så er det jo så komfortabelt 🙂 Man kan sove, lytte, fikle mobil eller hva som ellers passer. Dagdrømming eller filosofering er mine favoritter :).

Men jeg mener det! Hadde bussen gått ofte nok, og kjøpesenterne eller busstasjonene hatt oppbevaringsbokser, så hadde jeg nesten ikke behøvd å kjøre selv til byen…

Mere krefter til shopping =)

Ja til buss!

 

Intensjoner 2

Noen som vil vite hvordan det gikk med intensjonene?

Jeg sto opp, snurra finklær på meg selv og ungene, og så satte vi oss i bilen, 5 minutter for seint som vanlig, vridde om nøkkelen, og kjørte ikke til kirka.

Bilen ville ikke starte!!!!!! (hvordan lager man sintfjes her?)

Jeg er skikkelig lei meg. Den gudstjenesten ville jeg ha med meg!

Jeg ville gråte de tårene, gå til nattverd, synge de langsomme salmene, og jeg ville dele den opplevelsen med min mann.

Nå får han gjøre det alene, sammen med kjeldebotningene, og sine svigerforeldre 😉

Håper bare de sender gudstjeneste på radioen nå, da 🙂

Brutte intensjoner

Der somla vi bort påskemåltidet på menighetshuset 🙁

Det var skikkelig synd.

Jeg sitter med følelsen av å ikke klare å følge opp mine egne intensjoner.

Hva gjør man med slikt?

Det er kanskje bare å lage nye, med intensjoner om å følge dem opp?

Det der er en kunst jeg ikke er så god på…

Ok 🙂 Intensjon 2:Rekke langfredagsgudstjenesten i morgen.

Intensjon 3:Følge opp intensjon 2.

Påske i prestegården

Hvor er all påskepynten hen? («hen»? Bruker jeg så gamle, rare ord? Kult!)

I går skulle jeg pynte til påske, med minimalt med krefter 🙁

Ikke fant jeg noe pynt fra tidligere påsker å skryte av, og ikke gadd jeg gå i kjelleren(tror forresten at de to er beslektet, på mystisk vis 😛 ).

Mye av årets lagede påskepynt var også som sunket i jorden.

Jeg skylder på mine barn, som ikke bare er så kreative at de lager påskepynt, men også er så kreative at de legger dem på mystiske steder 😉 Flinke barn!

Men påskefint ble det 🙂 På sitt vis 😛

Blomst og voksduk

 

Hovedrollen

Lære unger å ta ansvar i hus og hjem.

Hvordan gjør folk det?

Belønning og penger er en kjent metode.

Men skal man egentlig ha lønn for å bidra i sin egen familie? Skulle ikke det være en naturlig del av livet å gi til «flokken», eller til dem man er glad i?

INGEN betaler MEG for å håndvaske ut-tissa regnklær en gang i uken…

Aleksander Rybak sa en gang at helt til han nådde en viss alder(var det 15 år?) så trodde han helt oppriktig at alle andre i verden var statister for ham.

Noen ganger føler jeg at det stemmer innmari godt med veldig mange unge i dag, inklusive noen jeg kjenner veldig godt…

Er det så rart? De har hovedrollen i dataspill, noen har hele tiden hovedrollen i TV-serier. Ingen av dem må rydde yttergangen og tømme oppvaskmaskinen…

Og hele den vestlige verden i dag er bygget på at noen i Asia skal forsyne oss med det vi trenger, og det vi ikke trenger. Uten at vi skal behøve å tenke på dem…

Da er vel birollene Mamma, Pappa og søsken bare naturlige fortsettelser…?

For hvorfor skal jeg dekke på bordet? Det er jo kjedelig, jeg vil heller spille eller høre på musikk(bli underholdt), så det kan være Pappajobb.

Kjære folk. Helt seriøst. Nå går snart alle skjermene på haue og ræva ut vinduet. På nersia, så de slår seg godt.

 

Påskeverksted

En super start på dagen, med påskeverksted på voksenopplæringen.

De stakkars afrikanerne blir vel så godt innført i norske tradisjoner, skikker og samfunn som vi bleikinger er.

Vi alle vet at datoen for påsken varierer. Men hvem av dere vet hvordan den fastsettes?

Hva betyr ordet påske?

Dette kunne DE svare på!

Og det påskeverkstedet. Et prosjekt i seg selv 🙂

Vi fortalte litt om kyllinger, egg, kvister og gulfarge, og bad de voksne menneskene om å finne på noe selv.

Må sees…

Direkte pent 🙂

 

Flittige, dyktige hender 🙂

 

Religiøst preg...

 

Hanefar med personlighet 😉

 

....og så tar kreativiteten sine egne veier....

Husk quizen 😉

  1. Hvordan fastsettes datoen for påske?
  2. Hva betyr ordet påske?

Hæ? Tenker ikke?

Jeg tenker for lite.

Hadde noen sagt det til meg for et par måneder siden, så hadde jeg ikke ledd. Jeg hadde hånflirt! 😀

Og sagt at de som kunne si noe slikt ikke hadde mye peiling.

Folk rundt meg har, når jeg har luftet tanker og ideer, gitt meg et overbærende, men bekymret blikk, og mumlet noe om at jeg tenker for mye.

Det har vært regelen mer enn unntaket.

Men nå har jeg altså kreativ tørke. Jeg skal liksom så langt inn i brystet for å finne tema for et blogginnlegg, at de ville lukte litt rart når de kom på skjermen, og det vil vi jo ikke 🙂

Det vises på besøksraten.

Men er ikke det greit? De som ikke henger med gjennom de kjedelige dagene kan jo bare komme tilbake når det blir morsomt.

For morsomt blir det 🙂

Og dypt blir det. Lik det eller ikke 😉

Høy på shopping

Vi har vært i byen i dag.

Mannen og meg.

Først en tøff tur til legen, der jeg satt og fant meg selv helt ute av stand til å svare på de mest elementære spørsmål. Stakkars ungspire, han ble helt ute av seg av å ikke kunne hjelpe…

Så var det å tørke seg selv opp av bildørken for å gå ut og handle det som var planlagt.

Og jeg handlet, ja!

Passe over stokk og stein, og GUR så deilig 😀

Legger de mest fotogene tingene her 😉

Denne var skikkelig frekk. Den spurte ikke engang om den fikk være med, den ADOPTERTE oss! Håper ikke jeg blir allergisk...

 

Nå blir det morsomt å pynte til påske 😉

 

Feminine detaljer 🙂

Strandplaner i Mars

Fikk gått meg en tur i dag 😉

Pusten har letna litt, så jeg klarte det. Og det er godt.

Gikk på stranda, og gledet meg til sommeren.

Kjenner at planene og lystene til å fikse ting bare ryr på…

Men så er jeg en av dem som ikke får gjort så mye av alle planene.

Tror nok jeg ville vært lykkeligere om jeg bare GJORDE ting. Gjennomførte, uten alltid å spørre meg selv om dette var en genial idè, eller en helt ordinær idè.

Heldigvis er naboen ganske så forskjellig fra meg. Eirik bare jobber og jobber. Det er knapt ett år siden de flyttet inn i det nye huset sitt, og du verden så mye han har fått gjort!!!!

Nå har mannfolkene snakket om å fikse oss strand. Vi har en nausttomt(ødelagt strand) vi håper å få full råderett over, og den gjørende naboen er gravemaskinsjåfør.

Tarattattaaaaa! Dere kan jo regne selv 😉

Utstyret står klart...

 

Farfar sitt naust.

Detalj...

 

 

 

Flette

Dette vil man ikke ha i posten!

Og heldigvis fikk vi den ikke i posten, heller 😛

Jeg var hos frisøren med Prinsessa i dag, og hadde på forhånd fletta og satt i strikk.

Frisøren mente jeg skulle sette den i titteskap sammen med blomster og greier, men jeg synes den er makaber. Begynner nesten å lete etter resten av liket, eller noe slikt… :/

Men en interessant sanseopplevelse, ja =)

Prinsessa ble fin, og best av alt, nå kan hun stelle håret sitt selv.

Bra for Mamma, bra for jenta 🙂

Hjelp! En fremmed!

http://p3.no/dokumentar/skuter-karsk-og-kristus/#GudElskerNorge

Så denne, og kjente meg bittelitt igjen, og bittelitt rammet av fordommene hun og familien er utsatt for.

Jeg har selv vært ei ung jente med langt hår og skjørt, uten sminke og smykker. Fordi jeg ville det.

Og min tro har jeg båret høyt, og blitt misforstått. Folk føler seg truet.

Men ærlig talt, ingen ber bygdeidiotene forsvare sin manglende religion, og sine manglende valg, der de sjangler avgårde stupfulle i skiløypa og har scooter som interesse nummer en.

Hva bringer DE til samfunnet?

At min tro nå har fått andre uttrykk, kanskje litt mindre synlige, gjør INGENTING med mitt engasjement for menneskers selvsagte rett til å leve etter og uttrykke sin tro offentlig, slik de selv ønsker.

Og vår plikt til å respektere dette, og behandle mennesket som et hvilket som helst annet medmenneske.

Go, Kassia!