«Elsk meg!»

http://www.denene.no/Bli%20inspirert/Kampanjen%20Elsk%20meg/Kampanjen%20%22Elsk%20meg!%22.20056.cms

Jeg fant dette på FB, og synes at det er bra.

Men så ser jeg straks parallellen til voksne. Voksne som i prinsippet har de samme problemene.

Overgrep og mangel på kjærlighet.

Mange lever under urett, og mange påfører seg selv både urett, straff og skyhøye forventninger der gapet til virkeligheten blir uutholdelig.

De trenger også denne ene. Denne ene som stopper opp og bryr seg.

De har gjerne et uendelig tomrom i seg som skriker etter kjærlighet. Skam som ikke engang tør å be om lys eller tilgivelse.

Nå har jo jeg svaret på dette også. Eller rettere sagt. Jesus har svaret. Jesus er svaret. Han har både den omsorgen, lyset og tilgivelsen som skal til.

Kjærligheten.

Vi må bare tørre å åpne opp for Ham.

Og så er det jo slik at mennesket ikke klarer å ta imot dette på egenhånd. Vi er gitt hverandre til å overbringe dette. Tenk. Vi mennesker får lov til det, når ikke engang englene fikk den fullmakten!

Så la oss som har fått kjærligheten, gi den videre. Være rundhåndet med omsorg, nærvær, ord eller gaver, alt etter hva vi er gitt.

Og dere som fortsatt sliter med tomme hjerter, og med overgrep og skam, søk til de kristne. Be oss om hjelp. Og ikke minst… Bli ikke trett av å søke Jesus. Bank, så skal det lukkes opp.

Vi må alle gå den veien iblandt.

Takk Jesus, for at du vil være «den ene» for oss.

Annonser

Tro og tillit 2

Husker dere det jeg fikk i drømmen min?

Den om det du trenger når du er ung, men får når du blir eldre?

Husker dere at jeg kom frem til noe som handlet om å gi for å bli rikere?

Noen har sagt dette såååå mye bedre enn det jeg klarte:

Frans av Assisis BønnHerre!
Gjør meg til et redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet råder.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der det råder tvil.
La meg bringe sannhet der det råder villfarelse.
La meg bringe lys der det råder mørke.
La meg bringe håp der det råder fortvilelse.
La meg bringe glede der berøvelse hersker.

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet – 
– som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått, som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket – som det å elske.

For det er gjennom å gi at en får,-
Det er gjennom å glemme seg selv, –
– at en finner seg selv.

Det er gjennom å tilgi andre –
-at en selv blir tilgitt.

Det er gjennom å dø –
– at en oppstår til evig liv.

Annonser

Endelig fred

Fin dag i dag også.

Avslutning med norskopplæringa.

Samisk sted, bevertning og underholdning. Modig og dyktig «samepar».

Poesi oppsto…Ballangen, her vi bor, heter på samisk Balak, som betyr «endelig fred».

Velkommen kjære krigsflyktninger, og dere andre, som jeg også er blitt glad i 🙂

Håper dere finner Balak.

Annonser

Bønn i storm

Don’t tell God about your storms, tell your storms about God!

«Fortell ikke om stormene dine til Gud, fortell stormene dine om Gud»

Noen som hører prekenen i disse ordene? Lovsangen og takken?

Jeg kjenner at jeg kunne skrevet mye om dette, men lar det være. Lar hjertet mitt fortelle uten så mange ord, og lar leserne selv komme med ordene.

Eller vil dere ha ordene?

Vitenskapene

Vi har så mange kunnskapssystemer i denne verdenen.

Vi har legevitenskapen, troen, naturmedisin, og kinesisk medisin, for eksempel.

Min tanke om dette er at alle har litt rett.

Alle eier en liten del av sannheten.

Gud er stor, og for å minne oss æresyke mennesker om Hans suverenitet, så har han lagt ned kunnskapen på så mange plan, at ingen mennesker er i stand til å fatte det hele.

En lege vet mye, men når alle legene har sagt sitt, og mennesket fortsatt ikke har fått hjelp, så kan en prest eller akupunktør hjelpe, og vice versa.

På den måten må vi alle søke, selv om vi har funnet svar. Og ingen blir suverene, så de ikke trenger Gud og andre mennesker.

Er ikke det flott`?

Trøblete veier

Hvis du finner en vei uten hindringer, så leder den antakelig ingen steder.

Det er vel noe sant i det.

Jeg må ihvertfall stadig gå nye, trøblete stier.

Nå står jeg i et veikryss igjen.

Motet er kraftig utfordret, siden jeg på langt nær har oversikten over dette.

Men jeg kjenner at utfordringen roper på meg, så det er bare å gå veien.

Heldigvis har jeg medvind. En varm fønvind, som riktignok kan kjennes litt orkanaktig ut i kastene, men fortsatt like varm.

Jeg ber om å få beholde varmen og lyset.

Spennende!

Sansing og takknemlighet.

Nå har vi jobbet litt med sansing, og videreutviklet sansingen til aksept.

Hvordan går det, forresten?

Er det noen som henger på?

Neste skritt er takknemlighet for det vi har fått oppleve. Vi får lov til å sanse Guds skaperverk hver dag.

Er det noen som har funnet noe nytt? Nye opplevelser, kanskje i gamle gjøremål?

Nå er takknemlighet en ting som ikke kan tvinges frem, så jeg skal være forsiktig her. Men jeg aner at det er tid for å sette av en dag eller to til å sanse i takknemlighet.

Tissklærne på mitt vaskerom kommer fra noen helt fantastiske barn, som jeg har fått lov til å leve i dyp nærhet til. Takk! Jeg har ei vidunderlig seng å sove i. Takk!

Hva har du å takke for?

 

Takk

I kveld er jeg i takknemlighet.

Jeg har fått kjenne fellesskap i Jesus der jeg minst ventet det.

Opplevelsen av nærværet var sterk.

Jeg kunne skrevet mye om bønn, nåde og tro, men jeg velger å holde det tett til hjertet, imens jeg inkluderer dere lesere i bønnen, og setter dere under Guds klare, velgjørende lys.

I Jesu navn. Og dere må gjerne be bønnen sammen med meg 😉

Takk, store Gud 🙂

Hellig jord?

Jeg skriver om sansing for tiden. Men hva er nå det?

Ukristelig?

Ærlig talt så tror jeg at Jesus og gjengen hadde mange flere slike «ting» enn vi har.

Hvorfor skulle Jesus absolutt ut i ørkenen når han skulle be?

Hvorfor fastet han når han bad?

Hva var det med fotvasken? Er ikke den sanselig? Spør en «sanser» om føtter, så tør du ikke engang å høre svaret 😛 Øhø…

Duftende salve over hodet ble sett på som styrke til å imøtegå det ytterste mørke(!).

Og måltidet ble også en «greie». Det ytterst timelige ble åndelig.

Ja. Jeg sanser med freidig mot, og vet at jeg ennå har mye å lære.

Gud er stor.

Aksept.

Såh, folkens. Hvordan går det med sansingen?

Kjente du lukt av tiss og sure tuer(kluter) på vaskerommet og ble frustrert? Da kan jeg slå fast at det er helt normalt, spesielt i begynnelsen av sanseeventyret, og du er klar for leksjon to fra matpakkesmøreren(som i «veimat»), og heksa.

Aksept.

Hverken tisslukt eller lukten av sure tuer er skadelig eller farlig på noe vis.Det hører med i et menneskeliv.

Og klesvasken tilhører deg, og eventuelt dem du er glad i.

«Det er mine ungers tisslukt, og kjenner jeg ikke den umiskjennelige havre-tisslukta? Hm…» 😛

Du kommer til å gjøre noe med det. Antakelig hører du allerede lyden av vaskemaskinen. Du er i gang!

Da kan du gå videre i dagen. Ta inn nye sanseopplevelser.

Nye nytelser, og nye ting du må akseptere, for så å handle, eller velge å la ligge.

Husk at alle tingene var der allerede før du begynte å kjenne etter, til og med frustrasjonene. Nå får du bare anledning til å nyte, eller ta valg.

Sans!

Jeg ble plutselig så opptatt av viktigheten av å sanse.

Sansing gir gleder, og det kobler oss til oss selv. Vår bevissthet blir økt.

Både når det gjelder det håndgripelige, og det som regnes for å være mindre håndgripelig.

Vi blir mer tilstede, rett og slett. Både i det timelige, og i det åndelige.

Så hvordan gjør vi det?

Klesvasken kan være et godt utgangspunkt.

Når du åpner en maskin med nyvaskede klær, så dra inn et dypt drag. Kjenn lukta av tøymykneren. Eller er det ullklærne som har den søte Milo/sau-lukta du vasker denne gangen?

Ta i klærne. Er de godt sentrifugert? Iskalde eller romtempererte? Myke og glatte eller ru som gamle håndklær?

Hvis du henger dem opp, så fortsett å kjenn på plagg etter plagg. Tynne eller tykke? Tunge eller lette?

Ta en titt når du er ferdig. Rødt på den ene siden av stativet, og hvitt på den andre, er en fryd for øyet.

Å åpne tørketrommelen kan være en nytelse. Varmen strømmer ut, og du kan gjemme halve armene i herligheten. Håndklærne formelig omfavner. Eller er det crispy eller glatt sengetøy? Kjenn etter.

Etter alt dette trivielle og kjedelige, er det ei sjel som fortsatt leser og tar poenget?

Sans, og du vil oppleve magi der du minst venter det! 😀

PS: Hva sanser du nå? Hvordan er stolen du sitter i? Kjenner du noen lukter? Noen lyder du har glemt at du har i hus? Godt eller vondt, sans.

 

Det Vakre

Skjønne Juliana la ut noen linker på FB i dag.

Og tusen takk for det!

Jeg hadde glemt Det Vakres makt over meg!

Balsam for sjelen, det er det det er.

Nå har jo ikke alle de samme preferansene for «vakkert», men er der bare litt lik meg, så kan jeg anbefale disse…

http://www.youtube.com/watch?v=AzQTeCn5HBg&feature=share

http://www.youtube.com/watch?v=FUZui0ojYCs&feature=share

og denne:http://www.youtube.com/watch?v=VWPACef2_eY&feature=share

Kontroll, frykt og kjærlighet

Jeg fant en gammel kladd, med et tema som stadig vender tilbake til meg.

Jeg er nok ikke ferdig med det ennå, og regner med at jeg kommer tilbake til det, men dette er hva jeg skrev i vinter… :

Jeg møter sterke menneskeskjebner for tiden, og der jeg ingenting kan gjøre, kan jeg bare be. Så da gjør jeg det. Og med bønnen kommer noe jeg tror er innsikt. Får lyst til å dele. Bare som strøtanker.

Et tema som nå står så sterkt foran meg er kontrollbehov. Sterke mennesker som styrer med sin egen frykt som pisk.

Frykt for fremtiden, for å miste det man har, bli forlatt, bli underkjent eller rett og slett ikke bli elsket.

Eller du kan kalle det mangel på tro. Tro på at Gud sørger for oss, berger oss av nød, er med oss, eller rett og slett elsker oss.

Og da begynner vi å nærme oss noe her… Mesterens spesialitet, eller det tør jeg vel ikke si helt sikkert, Jesus er større enn mine definisjoner, men noe slikt. Paulus brukte tre ord. De er velbrukte. De er så velbrukte at uten nytt liv underveis kunne de faktisk vært helt utslitt. Men nytt liv har de tydeligvis fått mange ganger, for sterke er de fortsatt.

Tro, håp og kjærlighet.

Det er de ordene, eller fenomenene, vil nå jeg si, som kan gjøre frykten til skamme, og hjelpe mennesker til å leve modig, klokt og sant.

Kjenner at det er mye her jeg ikke får sagt. Jeg får bare stole på disse ordene, og at de får liv 🙂

På riktig sted

Likte dette 🙂

http://www.meditationsguiden.com/inspiration/lycka/2012/hur-anvander-du-din-energi

Riktig person på riktig sted.

Det høres ut som selvfølgeligheter, men jeg tror vi alle må tenke over det iblandt, og faktisk ta ansvar for om vi står på riktig sted, eller visner.

Kommer på at det er bibelsk, til og med.

Det tre som ikke bærer frukt, osv… (Du teologen min <3 hvor finner vi det?)

Elsker, elsker ikke…

Går litt i arkivet, og snakker om følelser og vilje.

Om hjertet som gjør som det vil, uten at vi alltid kan styre det.

Noen ganger kan vi ønske at vi elsket noen. Bestemme oss for det, uten at kjærligheten blir gitt oss.

Folk blir foreldre, uten å klare å elske barna sine. De lever i månedsvis, kanskje årevis i skam over å ikke elske sine barn høyt nok.

På andre siden kan man bli glad i folk man ikke engang liker. Bestemme seg for å kutte ut folk, men hjertet har sin egen vilje.

Eller er det Gud som bestemmer det? Som gir kjærligheten?

For Ham er ingen uverdig kjærlighet.

Men hva når vi ikke får den kjærligheten vi ønsker å elske med?

Det er ikke noe selvfølge, og det er ihvertfall ikke noen prestasjon…

 

Å tro og å vite

Jeg gjorde noe rart i dag. Bombe? Nei :P.

Jeg var hos legen, og jeg fortalte ham om da Gud på eget initiativ ønsket å gjøre meg frisk i pusten min…

Han tok det pent, men hva han tenkte, det vet jeg ikke. Og det skal jeg kanskje være glad for?

Hvordan er det, det med vitenskap og religion?

Kan det forenes? Hva sier dere?

I min verden kan det det.

Min tro er såpass fleksibel, og det samme min tillit til vitenskapen, at de to går godt over ens.

Vitenskapen har ennå mye uoppdaget land 🙂

Det vet jeg som har(har og har, de har ingen andre svar, og de begynner utredningen nå…) en diagnose som ingen innen vitenskapen egentlig har noe beskrivelse eller forklaring på!

Gud skapte Jorden på seks dager, og på den syvende dagen hvilte han.

For Gud er en dag som tusen år, og tusen år som en dag 🙂

Går jeg på nett og søker på «religion og vitenskap», så får jeg et overveldende antall med treff. Det viser at jeg ikke er alene med disse spørsmålene, og det viser at det trenges en viss ydmykhet når vi kommer inn i dette rommet.

Nå håper jeg at legen innehar denne ydmykheten.

Han har ellers vist seg å være en fin fyr 🙂 Åkeiåkei. Nå skal jeg bli spjelkaviksk og framsnakke. 

Sverre Håkon Evju er en fin fyr 😛

 

Tanker og «jording»

Er i prosess.

Tanker som snurrer, og tanker som stopper.

Store tanker, som heldigvis hyppig blir avbrutt av «hmm…. vi trenger nye gardiner» og «kanskje jeg skulle vasket vinduene? Gjør det en annen dag :P»

Jeg tenker de vanskelige tankene, de som ingen kan gi meg svar på.

Tankene som er så store og vonde at man er redd for å så dem i andre.

Og de som tåler dem, kjenner ikke dybden i dem.

Det er litt ensomt 🙁

Derfor er gardinene gode å ty til. Og en klem fra barna.

Supermario med minstemann 😀 ante ikke hvor bra medisin det var i akkurat den 😉

Maria Magdalenas jubel

Å SALIGE STUND UTEN LIKE …..(Johan Halmrast)  
   
Å salige stund uten like, Han lever, han lever ennu !  
Han vandrer i seirenes rike. Min sjel hvorfor sørger da du ?  
Han er ikke lenger i graven, hvor bleknet i døden han lå.  
:/ Jeg levende så ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så /:  
   
Han lever, og jeg skal få bringe Hans venner det salige ord.  
Tenk jeg, som er ringest blandt ringe, den minste han kjenner på jord.
Tenk, jeg skal hans hilsen frembære. Å, kunne jeg synge det ut.
:/ Mer kunne ei engler begjære enn gå med så salig et bud /:  
   
Å salige stund uten like, Han lever, han lever ennu !  
Han vandrer i seirenes rike. Min sjel hvorfor sørger da du ?  
Du søkte din trøst i den døde, og dvelte ved gravnatten kun.  
:/ Så fikk du den levende møte, Å, salige, salige stund ! /:  
 

Familieliv

Har vært på samling i dag. 🙂

Predikanten snakket mye om familie.

Hvordan vi skal oppføre oss mot de nærmeste. Ektefelle, barn og foreldre.

Om at det vi sår, får vi høste. Er vi grinete, så får vi sure fjes tilbake. Og det samme når vi viser omsorg for våre barn, så sørger vi for vår egen alderdom.

De bruker et språk som er ganske fastlåst, men hvis man ser to ganger på det, kan det være ganske så rått!

Hvem av dere tør å snakke om «å snakke til ungene i Gammel-Adam»?

Man blir klar over kontrasten til de kristenlederne som forsvarer vold mot barn…

Han snakket også om å ta ansvar for barnas sjel. Å ikke la all tid og oppmerksomhet gå til praktiske ting og underholdning. Sette av tid til det vi synes er viktig.

For meg er det samvær og kristendommen. Og jeg er skyldig.

Hva er viktig for deg? Hvordan vil du ta vare på dem du bryr deg om?

Svar på Quiz

Jeg spurte på mandag to spørsmål.

  1. Hvordan fastsettes datoen for påske?
  2. Hva betyr ordet påske?

Det første spørsmålet har jeg allerede glemt svaret på 😛 , så et godt svar i kommentarfeltet hadde VIRKELIG vært noe!!!

På nummer to er svaret «gå forbi» i bydeform.

De strøk blod på dørkarmen, så dødens engel skulle vite at han skulle gå forbi.

Og det skal være mitt motto for disse dagene. Stryke Jesu blod på mitt hjertes dørkarm, så Døden, i mitt liv i form av så mye rart, skal vite at han bare kan gå forbi. For evig.

God påske 🙂

Nærvær

Det fortelles om en mann som hadde lang erfaring i meditasjon ble spurt om hvordan han kunne
være så avspent og rolig midt oppe i det daglige press. Han svarte:

”Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så sitter jeg, når jeg spiser, så
spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.”

De som hadde spurt ham sa: ”Det gjør jo vi også. Du gjør vel noe mer?”
Men har svarte:

”Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så sitter jeg, når jeg spiser, så
spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.”

Igjen sa folket: ”Men det gjør vi da også!”
Men han sa til dem:

”Nei! For når dere sitter, står dere allerede, når dere står, løper dere allerede, når dere løper, er
dere allerede fremme, og når dere spiser er dere allerede ferdige.

 

Jeg tenker at dette er essensielt. Det ligger mye både livskvalitet og Gudsnærvær i dette, altså det første, da 😉 Og det andre 😛

De har til og med forsket på det, uten at jeg kan dokumentere det. Men det var slik at de som konsentrerte seg om det de holdt på med, selv om det var kjedelige oppgaver, hadde en vesentlig høyere lykkescore enn de som tenkte på noe annet.

Disse provoserende versene har jeg hørt før, men fant dem nå igjen på

http://www.keltiskfromhet.no/ressurser/jonandreas/doks/veimerke2.pdf

Det var litt annet smårusk der også, til dem som likte dette 🙂

Er dere med? Skal vi begynne å holde ting enkle, og oss selv samlet?

Spørs hvordan det går med bloggen min, da… Jaja. Når dere ser at jeg fortsetter å skrive like mye, så vet dere at jeg ikke får til dette 😛

Palmesøndag

Jeg lar dette  http://www.vl.no/helg/maria-med-krukken/  stå som dagens innlegg fra meg.

Imens vifter vi med palmegrener, flagg, eller hva vi ønsker å vifte med(i dagens kulturer her i vesten kan det være så mangt 😛 ) for å hylle og feire, og synger som vi sang i barndommen:

Hosianna, Davids sønn, hosianna, hosiaaana!

Det kan være godt å ha gjort det, før vi skal inn i disse dagene der det vonde skal betraktes.

Liv

Det skjer en del for tiden.

Jeg er begynt med litt forsiktig meditasjon, som noen ganger blir til bønn.

Og den kombinasjonen er kraftfull!

Jeg har to ganger den siste tiden blitt kjempeoverrasket selv over hva som har skjedd, når jeg bare har tillatt det.

Jeg er vel kommet litt nærmere å kunne relatere meg til denne

http://www.eq5.net/psalms/salm23.html

På samme tid er det skummelt, fordi jeg aner en oppgave.

Og ennå skumlere å fortelle om det :O

Er det noen som kjenner igjen noe av dette? Eller kjenner at de vil hjelpe meg på veien? Ved bønn, kanskje? Jeg vet at Grete gjør, takk <3

Din vilje skje.

«En kvinne»

Jeg hørte på radiogudstjenesten i dag.

Og det var jo fint 🙂 På mange måter 🙂

Men presten forsto jeg meg ikke på. Dagens prekentekst kjenner jeg ganske godt. Kvinnen som vasker jesu føtter med sine tårer, tørker dem med sitt hår, og salver dem med kostbar salve.

Og så begynte presten å snakke om Jesus Crist Superstar! Samme hvor fan jeg kan være av konseptet, så så jeg ikke koblingen. Men jo. Hun ville til Maria Magdalena. Maria fra Magdala.

Jeg har lest et par andre bøker om den samme Maria, veldig varierende i kildetroskap, men ingen av dem stemmer med at dette skulle være Maria.

I de bøkene jeg har lest går Maria sammen med Jesus mye av tiden. Hun er en som tar ansvar i flokken rundt ham, og bærer hans navn videre etter hans spektakulære forsvinning og tilbakekomst.

I en av dem har hun til og med et intimt forhold med Mannen! Og tro det eller ikke, det føles ikke rart der og da å lese det. Og hypotetisk sett, hvis det var sant, ville det gjort noen forskjell?

Er elskov synd? Hva skal til for å «skape» et ekteskap?

I boken gjør det ham bare til ennå mere menneske. Han fikk bære en elskende ektemanns byrde. Han måtte se på sin kvinnes(og sin mors) fortvilelse og sorg ved HANS VALG om å la seg fange, torturere og drepe.

Vi kan føyse dette bort som tull, men vi vet at det har vært knyttet store tabuer og mye misforstått fromhet til vår seksualitet. Hvem vet hva dette har gjort med disse tekstene gjennom tidene?

Mitt spørsmål er altså ikke om Han var gift, men heller om det i så fall spiller noen rolle?

Og «en kvinne» som gav Mesteren denne royale, intime behandlingen, hun var «en kvinne» i teksten. Mere identitet får vi ikke. Hennes store nådebehov fikk ikke noe navn, ei heller hennes vakre, sterke uttrykk. Hennes gave forble anonym.

 

Det er nå blitt første april og palmesøndag, og jeg finner denne fine teksten i vårt land.

Han har fått med noen fakta jeg ikke hadde, og en nydelig vinkling

http://www.vl.no/helg/maria-med-krukken/