Utdanningsdirektoratet har en kampanje mot mobbing nå. Og FB er full av anti-mobbe-ytringer.

Som denne: http://www.facebook.com/photo.php?v=10151209430271605

Jeg begynner å få litt erfaring på mobbing, nå.

Et par generasjoner har jeg jo sett, og like mange skoler(betyr det at jeg er gammel, forresten?).

Skolene vil helst ikke vedkjenne seg at slikt skjer.

Visst er det episoder, sier de. Og visst er det barn som har det verre enn andre.

Men det er barn med problemer, vet du! Barna ønsker ikke å leke med de andre, de har andre interesser enn de andre, eller de havner alltid i trøbbel.

Det er alltid noe med de barna som havner utenfor. Noe som skolen ikke har ansvar for, og som barnet selv må gjøre noe med. Eller foreldrene. Ihvertfall ikke skolen.

Dere som er foreldre, tenk dere om. Spør barna deres, hvem i din klasse blir mobbet? Hva handler det om? Koker det ned til det samme? Er det noe med det barnet det er snakk om?

Bare til opplysning, når barn blir mobbet, så blir det ganske fort noe med dem, fordi de blir mobbet.

Noe som kun gjentatte, gode opplevelser med medelever og voksenpersoner kan bøte på.

Dette krever VELDIG tilstedeværende voksne, mye tålmodighet, og noe jeg ennå ikke vet hva er, fordi jeg ikke har sett det, ennå.

Så, skole og andre voksne, erkjenn, og ei problemet. Barna selv er for unge for å kjøpe røyk og ha seks, hvordan skal de da kunne ta tak i andres krenkende adferd mot dem selv?