Anger

Noen ganger

I livet

Og ellers

gjør man noe dumt.

De sier det er normalt.

At man bare må be om tilgivelse og gå videre.

Men jeg tåler det IKKE.

Ikke alle feil lar seg løse av en tilgivelse.

Noen feil, som jeg gjør, handler ikke om meg og min merittliste.

De handler om andre.

Andre får det vondt, eller noe annet som er feil.

Da sitter man igjen med en ekkel, ren, stinkende ANGER.

Anger som kan sitte i i årevis. Situasjoner kan dukke opp tiår senere.

Som den gangen jeg fikk servert egenfisket fjellørret stekt i smør og surret i rømme, i nydelige omgivelser, og jeg rynket på nesen på grunn av rømmen.

Den dukker opp i flashback, men er aller vondest idet det går opp for meg.

Da mister jeg livsmotet, og vil bare slutte med alt.

Anger. Mørk, kvalm, og kvelende.

 

Noen som vet hva man gjør med den?

Annonser

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

En tanke om “Anger

  1. Kjære deg! Dette er noe jeg vet alt om! Jeg har det på akkurat samme måte. Flashbacks til hendelser og situasjoner der jeg ikke handlet som jeg burde gjort; sa ting jeg ikke burde gjort.
    Men vet du hva? I de aller, aller fleste tilfeller viser det seg faktisk at det er JEG som har et problem med den situasjonen. De involverte kan ikke engang huske det, eller de oppfattet situasjonen på en helt annen måte!

    Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg ei veldig god venninne som jeg hang mye med. Det jeg den gang ikke visste, var at hun ble mye mobbet. Dette fikk jeg vite om gjennom et par Facebook-poster fra vedkommende for ikke så altfor lenge siden. Og jeg fikk flashback til en situasjon der en gutt i klassen stod og kastet dritt til henne og mobbet henne. Den gangen trodde jeg han bare var flåkjeftet og at venninna mi tålte det og ikke brydde seg. For jeg kunne slenge med leppa til henne, og hun lo av det jeg sa. Men denne gangen begynte plutselig underleppa hennes å skjelve og hun begynte å gråte. Da skjønte jeg at det var alvor, og jeg ba fyren om å kutte ut.
    Dette har plaget meg opp gjennom livet, særlig etter at jeg fant ut at hun ble veldig mye mobbet. Så jeg kontaktet henne for kort tid siden og ba om unnskyldning for den situasjonen og for at jeg var en flåkjefta fyr mot henne. At jeg ikke var en bedre venn enn jeg var.
    Hun så det på en HELT annen måte! Jeg var en av de som behandlet henne bra, en av de som gav henne mot til å gå på skolen. Hun har intet negativt å si om meg; tvert i mot er vi venner for livet!
    Jeg er utrolig glad for at jeg kontaktet henne og fikk lettet på samvittigheten min. Og i samme slengen vant jeg tilbake en god venninne! Jeg viste henne at det var noen som så henne den gangen. Noen som brydde seg, noen som var glad i henne (det er jeg enda!). Hun fikk en god forløsning da hun leste meldingen min, gode tårer kom. Og jeg fikk forfrisket et godt vennskap – og en deilig klem da hun møtte meg noen dager senere. 🙂

    I Sommer hjalp Pappa meg mye med renovasjon av huset. Det var masse pirk-arbeide og til tider var jeg veldig sliten etter en ukes sammenhengende jobbing 12-14 timer hver dag. Ved flere anledninger var tålmodigheten min tynnslitt og jeg kunne være spiss i stemmen mot Pappa som hjalp meg. Diskusjoner om hvordan ting skulle løses. I retrospekt ser jeg at Pappa hadde det på samme måten – at han også kunne bli utålmodig når jeg ikke skjønte hva han mente. Men jeg så bare de harde ordene JEG kom med.
    Jeg ba Pappa om tilgivelse for dette, men han sa at jeg ikke trengte å tenke på det fordi han skjønte at jeg var sliten og stressa. Så han merket seg overhodet ikke med det (la du merke til at jeg ikke merket meg med Pappa sin utålmodighet før etterpå? 🙂 ).

    Det du føler når du får sånne flashbacks er ikke noe annet enn syreangrep fra djevelen. Det er sjelefienden (djevelen) eller en av hans demoner (falne engler) som drar fram smeltet snø fra svunne tider og farger den brun. Fordi du, slik jeg kjenner deg, har så stor omsorg for andre, bruker djevelen din omsorg mot deg og gir deg dårlig samvittighet fordi du rynket på nesa av rømme (åkai, den der ser jeg! RØMME, Siri! 😀 ). Slike ting skal du rett og slett ikke bry deg om.

    De som kjenner deg, de som er glade i deg – vi vet hvem du er og hvor du kommer fra. Vi vet at det ikke er av ondskap. Vi ser sammenhengen. Og vi kjenner oss igjen fordi vi er på samme vis – vi er mennesker. Og vi tilgir deg lenge før du ber om tilgivelse når tilgivelse er nødvendig. Fordi vi er glade i deg og fordi vi kjenner deg.
    Ikke glem det!

    Men når du føler slike ting, dersom det er mulig – kontakt vedkommende og be om tilgivelse for akkurat den tingen. SKU-MM-ELT!??? Redd for å drite deg ut? Tøv! Det som vil skje er at du vil ta enda et våpen ut av hendene på djevelen; gjøre ham enda mer maktesløs! Du vil oppdage at folk rundt deg ikke engang husker situasjonen, men at de vil bli enda mer glade i deg fordi du bryr deg så mye om dem at du er lei deg for at du ikke likte rømme på den turen. De vil få nok et glimt av hvor utrolig fantastisk du er som menneske, og du vil være et godt vitne for Herren!

    For det handler ikke om deg. Det handler om Gud! Det er Han som skal ha all lovprisning og ære! I denne situasjonen takker jeg Herren for at Han har gitt deg omsorgsgaven, nestekjærlighetsgaven og snillhetsgaven.

    Hva skjer når den du har dårlig samvittighet ovenfor er borte? Da skal du huske på at du kan rette din bønn om tilgivelse til Herren, og Han vil gi deg den. Og om bønn alene ikke er nok, da har du dine kristne venner rundt deg til å bekrefte tilgivelsen for deg.

    Tro at alle synder er deg tilgitt, i Jesu navn! Amen! Amen!

    Klæm! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *