Håp og ei utstrekt hand

Jula nærmer seg.

Gleder vi oss?

Ja! For første gang på mange år!

I mange år har jula bare vært strev for ei småbarnsmor. Jeg har ikke klart å balansere forberedelser mot egne grenser, og stanget hull i veggen igjen og igjen. Jeg har allerede tidlig i august begynt å grue meg til veggen, fortrengt veggen, til og med 😉 og dermed kommet alt for sent i gang med forberedelsene. Det hjelper IKKE, hvis noen lurte.

Jeg har omsider kommet i gang med juleforberedelsene, og jeg nyter det 😀

Litt av hemmeligheten ligger vel i de stadige bønnesvarene jeg har fått siden i April i år. Det har vært nødvendig i livet, men det har også styrket troen på Gud, og tilliten til livet.

«Nordnorsk Julesalme» http://www.youtube.com/watch?v=kAMXuk4TQ4E har vært en viktig del av min julefeiring de siste årene, og «De’e langt sør tel Betlehem» har vært min strofe der.

Nå hørte jeg den igjen for et par dager siden og da var det noe annet som skjedde hos meg. Hele sangen er jo en beskrivelse av livet her nord, og livet generelt, og en bønn om Guds Fred og Velsignelse over oss og våre omgivelser. Og når vi, som til og med «har Jesus i hjertet», velsigner og ber om det, så får vi, til og med, lov til å «kjenne Du aldri vil la oss forkomme i armod og slit»! Det har vi løfter på.

Så da stoler jeg på det, da 😀 Jeg skal få slippe å gå på veggen 😀 Og da blir det så mye enklere å gjøre det som skal gjøres 🙂 For det er jo en del 😉

I dag er det osteboller, mørketidsfest og engelsk fruktkake som har vært dåden. Kroppen er sliten, men hjertet er lykkelig 🙂

Takk til Trygve Hoff for nydelig formulering, Maria Haukaas Mittet for hjertelig påminninelse, og selvfølgelig til Ham som kommer med velsignelse, fred og trygghet.

Jeg kan ikke leve uten.

Og tenk, nå samles vi igjen i kirker og andre steder, og synger med de røstene vi har, og mere eller mindre oppriktige hjerter, både klagesang og velsignelse, over «husan og fjellan og vannet og folket som leve her nord».

Og Han hører, og Han velsigner.

 

Annonser

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *