Angsten

Du må ikke røre deg, sier angsten.

Hvis du sitter heeeelt stille, sier angsten, så vil alt gå bra.

Da går det over.

Begynner du bare å røre deg, så tar det aldri slutt.

Da må du gråte, eller skrike, eller puste. Det kan vi ikke ha noe av.

Sitter du heeeelt stille, sier angsten, så husker du kanskje hvem du er.

Hvem du var.

For dagen krever, og gir du den først lillefingeren, så tar den hele hånda.

Sier angsten.

 

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *