Om å bli liten

Jeg har så lett for å bli lita.

Spesielt når noen viser meg omsorg.

Blir en «mottaker».

Noen som noen må holde oppe, trøste, og hjelpe.

Og så vet jeg jo at jeg ikke tilhører der. Og kommer i opposisjon for å hevde meg. Forklarer og forsikrer.

Da havner jeg ihvertfall under.

Noen som kjenner seg igjen?

Men jeg kjenner meg også igjen på andre siden.

Som den overivrige omsorgsgiveren.

Det er så behagelig å få være den som forstår og kan gi råd.

Den som vet bedre.

Og ikke blottlegger sine svakheter.

Men hvis ingen byr på seg selv og sine egne svakheter og problemer, så blir verden et uhorvelig kjedelig sted å være!

Dette innlegget ble publisert i Hverdag, Samfunn av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

2 tanker om “Om å bli liten

  1. Jeg er lett den overivrige omsorgsgiveren. Setter så og si alltid andre før meg selv, spesielt når jeg er nedskutt selv, bare for å dekke over at jeg er nedskutt 🙂
    Og jeg liker å hjelpe andre, for da glemmer jeg meg selv for en stund. Så ja, verden hadde vært uutholdelig hvis ingen trengte hjelp og ville by på seg selv 🙂

  2. Nanne. Vi vet det veldig godt 🙂

    Men har du noen ganger opplevd å blitt hjulpet til det hjelpeløse? At andre var mye mer interessert i å hjelpe enn du ante at du trengte hjelp? Å bli satt i «du trenger hjelp-boksen» uten at du har bedt om hjelp?
    Det kan være ganske så nedverdigende.

    Hvordan komme ut av det?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *