Kjenner inspirasjon til å skrive.

Om livet, livet i en familie, livet som en kristen, Jesus, om å være syk og å være frisk, normal eller utenfor streken, ganske mye, egentlig,

men noe stopper meg.

For det første vil jeg ikke utlevere meg selv og min familie, så der må det selvsagt sorteres ut ganske så grovt.

Neste er at en del hører hjemme i helt andre sfærer enn på nettet. Noen ganger ønsker jeg meg en «åndelig veileder-app» på telefonen min :P, Eller nei, jeg gjør jo selvfølgelig ikke det, men jeg har maaange spørsmål, ja!

Og så kunne jeg skrevet i evighet om Guds godhet, og hans «super-hero»-rolle i livet mitt, og hans overflodsprosjekt i kjærligheten. Men jeg er redd for å bli misforstått. Det kan fort høres som selvskryt og ordflom, noe det antakelig allerede gjør.

Og så har du alle de andre tingene, som jeg mener meg å vite, men som jeg vel ikke vet om jeg vet. For hvem er vel jeg som tror at mine tanker er så fryktelig relevante for allerden, eller ihvertfall et lite antall blogglesere?

Vet dere hva? Nå for tiden vil jeg helst bare lytte. Spørre, lytte, og bryne tanker mot dem som tenker større enn meg.

Men selvfølgelig, går noen og grubler på noe, så blir jeg glad for å få lov til å gruble sammen med dem. Gjerne her på bloggen :D.

Prøv meg. Ingen tema er for små eller for dumme 🙂