Historie

Flere generasjoner med ting har eskalert til vår kjeller.

Minner. De fleste av dem er glemt av tankene, men fortsatt like reelle.

Jeg forsøker å rydde, kaste og gi bort, men må nok lytte til dem før jeg sender dem ut, eller får orden på dem.

Tiden er nok kommet for å innrømme at de er i veien. I veien for livet vi lever nå.

Det blir rot, og mangel på plass til å håndtere vinterens og sommerens ting. Noen ganger dermed også dagens ting.

 

Historie er viktig. Noen sier at vi ikke skal bry oss om fortiden. De sier at det er fremtiden som er viktig.

Jeg vil si at nuet er avgjørende. Men håndterer du ikke din historie, så vil den bite deg i rumpa, og kjelleren vil bli full av uhåndterlig skrot.

Jeg er stolt av å omsider rydde i min families kjeller, og håper at det ikke er for sent.

 

Takk til de som har begynt jobben før meg, og for skattene jeg finner 🙂 Noen av dem fortjener nye minner, andre skal bli til dyrekjøpte lærebøker.

 

Annonser

(for meg)Ny teknologi

2012-08-19 18.47.41

I husveggen vår. Klatreroser og vedlikeholdsbehov 😉

Jeg forsøker meg på noe nytt. Dropbox, Windows Live, og WordPress samarbeider visst, og jeg prøver meg på å leke med de store… Kanskje nyttig? Eller ikke?

Det ene bildet er uansett nettopp tatt utenfor husveggen vår. På godt og vondt 😛 Kveldsol har vi ihvertfall 🙂 Det andre bildet er av gårdsveien vår, og sommerfjøset som hørte til. <3 Alleen 🙂

Annonser

Frykt!

Frykten for å bli oppslukt.

Av de daglige pliktene,

av andres behov,

av andres følelser,

av egne og andres forventninger til meg og mine.

 

Denne frykten har nok holdt meg i sjakk i mange år.

Gitt meg en skikkelig upraktisk motvilje mot mye som kunne gjort meg og mine godt.

 

Kjære meg. Jeg er elsket, og det er trygt. Jeg(og Jesus og folkene hans) skal ta vare på meg, gi meg det jeg trenger underveis.

Jeg kan begynne å leve, gjøre og gi.

Sans videre

En av dere lesere fortalte meg heromdagen at han hadde lært litt av bloggen min.

Endret litt vaner, og vokst litt.

Da blir jeg så glad 😀

Hvordan går det med sansingen?

Jeg for min egen del er kommet litt ut av det, merkelig nok, nå som det har vært sommer!

Men jeg kan rapportere at Rosa Rugosa er i blomst, og at det ikke er noe problem at man stikker seg litt når man plukker av de gamle rosene.

Men pyntejordbæra lukter mye bedre!

Såforøvrig kan jeg fortelle at det er helt fint å gå barbeint på kjøpesenter. Rista på endene av rulletrappa er en opplevelse for seg selv 😉

Os sentrum er også fint å gå barbeint i. Rent og fint =)

Neste leksjon i sansing kommer om et par uker, hvis jeg husker det :P. Når vi har begynt å kjede oss litt i rutinene.

Irrelevant?

Kjenner inspirasjon til å skrive.

Om livet, livet i en familie, livet som en kristen, Jesus, om å være syk og å være frisk, normal eller utenfor streken, ganske mye, egentlig,

men noe stopper meg.

For det første vil jeg ikke utlevere meg selv og min familie, så der må det selvsagt sorteres ut ganske så grovt.

Neste er at en del hører hjemme i helt andre sfærer enn på nettet. Noen ganger ønsker jeg meg en «åndelig veileder-app» på telefonen min :P, Eller nei, jeg gjør jo selvfølgelig ikke det, men jeg har maaange spørsmål, ja!

Og så kunne jeg skrevet i evighet om Guds godhet, og hans «super-hero»-rolle i livet mitt, og hans overflodsprosjekt i kjærligheten. Men jeg er redd for å bli misforstått. Det kan fort høres som selvskryt og ordflom, noe det antakelig allerede gjør.

Og så har du alle de andre tingene, som jeg mener meg å vite, men som jeg vel ikke vet om jeg vet. For hvem er vel jeg som tror at mine tanker er så fryktelig relevante for allerden, eller ihvertfall et lite antall blogglesere?

Vet dere hva? Nå for tiden vil jeg helst bare lytte. Spørre, lytte, og bryne tanker mot dem som tenker større enn meg.

Men selvfølgelig, går noen og grubler på noe, så blir jeg glad for å få lov til å gruble sammen med dem. Gjerne her på bloggen :D.

Prøv meg. Ingen tema er for små eller for dumme 🙂

 

 

Sykling i livet

Tenker på noe rart igjen.

Tenker på det med overlevelse og fremdrift.

Har jeg skrevet om det før?

Livet er litt som sykling.

Lever man i «overlevelsesmodus» og kun forsøker å holde ballansen, så tar det ikke mange dagene/sekundene før ting begynner å gå galt.

Men bestemmer man seg for fremdrift, og legger planer, har tro og holder fokus og prioriteringer, da overlever man!

Da kommer man seg også fremover. Så langt man vil, så lenge man har levedager, og sykkelen holder.

Så er det jo det, da. At for å beholde denne fremdriften, så må man stadig lære å sykle. Men det er jo ikke noe problem, så mange utfordringer som livet gir, ikke sant?

 

Hva må du lære å sykle?

Hundeliv

Jeg har en gylden regel i livet, og ihvertfall her på bloggen min, om at jeg ikke snakker stygt om folk.

Men nå gjør jeg et unntak. Jeg fant nemlig en annonse på hvalp. Lagt ut av samme «oppdretter» som vi kjøpte fra i vinter.

Her er han nå, alias Tassen 🙂

Vårt kjøp endte opp som en ren barmhjertighetshandling. Vi kom, så hvor dårlig det sto til, bestemte oss for å redde ihvertfall en av dem før det var for sent for ham, og betalte det kjerringa forlangte, selv om det var langt over blodpris for et dyr helt uten papirer.

Damen hadde ingen kontroll over dyrene.

Enkelte av dyrene viste en fryktelig dominant adferd, uten å bli tilstrekkelig korrigert.

Flere av hundene var overvektige.

Hundene møter ikke andre mennesker enn oppdretter og en utvalgt veterinær. Det fortalte hun oss selv.

Hvalpene gikk og gjemte seg, de hadde kun et lite bur som de store hundene ikke dominerte.

Det var tisslukt over alt.

Hus og gårdsplass var lite, tatt i betraktning alle elleve hundene hun da hadde.

Mor til vår hund, spurven, skal, etter det FB-vennene sier, ha vært 12-13 menneskeår da hun fikk den hvalpen som vi overtok.

Dette er vår opplevelse, og jeg skulle bare ønske at vi ble advart før vi forberedte ungene og oss selv på å hente hjem hvalpen.

En annen ting er at så lenge noen betaler for hvalpene, så kommer stadig nye hunder til å måtte oppleve dette huset, som jeg ikke unner noen å leve i. Ikke engang oppdretter selv.

Oppdretters navn er Gerd Ann Sørås, hun bor i Herjangen i Bjerkvik, og vår hunds mor het Spurven. Far til vår hund var visstnok Stjerneskudds Emil. Andre hunder der var Siri og, tja, det har jeg glemt 😛

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=36258431

 

Prioritering

Nå er vi kommet tilbake fra ferie, og rydding er det store.

Ting skal bort og ut, og systemer skal på plass.

Men jeg innser fort at da må oppussingen utsettes ennå mer!

Alle de perfekte hjemmene vi har vært i sommer, og alle vennene våre sine hjem, hvordan gjør de det?

En ting er at pengene må hentes et sted, men det er litt av en jobb bare å holde det ryddig på overflaten, hva da med resten? Kjeller, loft, vaskerom…

Hvordan får de tid til resten?

Venner og familie, gode aktiviteter, og da er hagen ikke nevnt ennå…

Våre mødre hadde ikke så pene hjem, ihvertfall ikke min mor. Men hun hadde fem barn, og tid til samvær med mor, tre søstre og venner. Og vi dyrket grønnsaker, og vi plukket bær. Mange av den generasjonen brukte også tid og penger på humanitært arbeid eller misjon, hvor ble det av det?

Eller tar jeg feil? Husker jeg bare de få, gode stundene?

Uansett, så har jeg mange prosjekter jeg så gjerne skulle gjennomført, og altfor lite både tid og krefter til dem.

Jeg tror vi må ta en opptelling. Prioritering.

Eller kanskje må bare jeg prioritere annerledes? Men hvordan? Hvordan skal jeg ta imot besøk i et hjem som ligger hakket under de fleste andres?

Tikk takk

Jeg hadde bursdag her om dagen, og i bursdagsgave fikk jeg blant annet penger til å kjøpe meg ei klokke. Et armbåndsur.

Og det er jo bra, for tiden er ikke bare-bare å hanskes med!

Nå er det sånn, at enkelte ting liker jeg å bruke litt tid på, og ny klokke er en av dem. Vil dere hjelpe meg? Bruk pilen over bildene, så får du opp litt tekst om hver enkelt.

Jeg var innom Diamanthuset i Kristiansand, og prøvde noen.

Noe som denne

I tillegg hadde de noen fra Skagen Design. De var fine, nette, og til en rimelig pris. Her har du noen av dem jeg kikker på:

355SSLB Skagen Ladies Slimline Mesh Watch - Silver dial with 12 Crystals

Eller hva med en unisexmodell?Skagen Mens Watch - White dial - Stainless steel case - Black leather band.Skagen Mens Watch - Black dial - Stainless steel case - Black leather bandHaha! Nå fant jeg den  med meshlenka også på salg! Jeg  får kanskje TO klokker for bursdagspengene? Ei til hverdags og ei til litt finere? Hvordan ser forresten et herreur ut sammen med disse? Skagen Mens Slimline Mesh Watch - Stainless - Two tone dial

Sånn. Nå kan dere si hva dere tenker. Jeg kommer antakelig til å gjøre det motsatte uansett 😉

Grrrr!

Trenger bare å si det.

JEG VET BEST SELV HVORDAN JEG HAR DET

Jeg trenger ikke noen andre til å fortelle meg det.

Jeg er den nærmeste til å kunne si hva som er fysisk og hva som er psykisk.

Jeg vet best selv hvor vondt jeg har, og hvor godt jeg kjenner etter.

Når musklene ikke lengre vil bære, så vet ikke legene hvorfor, og ihvertfall ikke venner og familie.

Og det som hjelper den ene, hjelper ikke nødvendigvis den andre.

 

Såh. Der var det sagt. Jeg vet at denne frustrasjonen er ekstremt vanlig blant mange av oss, og at jeg utrolig sjelden møter holdninger som får meg til å trenge å si dette, men i dag trengte jeg å si det. Høyt og tydelig, etter først å ha sagt det veldig enkelt til den det gjaldt.

Stoppskilt

Ferieturen vår har vart lenge nå, og inntrykkene er mange og fine.

Menneskene vi har møtt har vært mange.

Og til dere som har fulgt meg en stund forstår at dette tar på en åpen sjel.

Jeg blir litt sliten, rett og slett. Og så gir jeg ennå litt mere gass, som seg hør og bør, og så begynner det å gjøre vondt, som jo både høres og børes ennå mere.

Men så er det jo sånn da, at når kroppen har sagt stopp, så får man tid til noe annet!

Man kan for eksempel oppdage Gud igjen, og finne ut at vi begge faktisk hadde ventet på litt «kvalitetstid sammen».

Det er godt å velsigne i Jesu navn.

Det er godt å takke.

Disse samværene gir meg mer ro og forståelse også for mine barn, og Deres behov, også. Og det kan jo trenges :P.

Takk for stoppskiltene, og takk for samværet, og takk for en alle menneskene som har gitt av sin gjestfrihet og sin tid denne sommeren 🙂

Og takk for at vi har noe å glede oss til når vi kommer hjem 😀