Ufrivillig fin

Jeg har fått meg et nasjonalt lånekort på biblioteket. Og det kan man like.

Akkurat nå leser jeg «Senor Peregrino». Den er helt OK. Kanskje til og med god, hadde jeg bare konsentrert meg litt mere om den?

Samme det… Jeg fant en fin setning… «Sengene var uredde»

«Sengene var uredde»!

Tygg litt på den! Men nå skal jeg jammen overvinne min egen lakenskrekk, og sjekke om min seng er redd :p

Annonser

Dette innlegget ble publisert i Bøker jeg leser av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

En tanke om “Ufrivillig fin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *