På toppen av verden

Jeg var i Tromsø i dag, til en undersøkelse.

Tok flyet oppover i morges, og fikk litt tid før undersøkelsen til en matbit og litt shopping.

Det var ved matbiten det låste seg.

Jeg gikk ned gaten til jeg fant et passende spisested. Så langt alt vel.

Men utenfor døra satt det ei rom-kvinne og tigget. Som den landsens sjela jeg er så måtte jeg jo legge merke til det.

Men jeg tenkte alle harde tanker om menneskehandel og bakmenn, strammet hjertet, og gikk forbi.

Vel inne i den kule lunsjbistroens lune ro(trodde jeg) spurte jeg etter brød, som var det jeg hadde lyst på, og fikk svar på svensk. Alle bak disken hadde en eller annen utenladsk identitet!

Og der sto jeg, og betalte blodpris for et bittelite måltid.

Som jeg skammet meg!

Vi er blitt en nasjon av luksusmennesker med frivillige, utenlandske tjenestefolk, for ikke å si slaver.

Og når fattigdommen slår oss i øynene, så bortdefinerer vi den så glatt at til og med ei idealistisk prestefrue går bort og ser, og går like forbi 🙁

Dette innlegget ble publisert i Samfunn av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *